Slovakia

Slovakia grenser til Tsjekkia i vest/nordvest, Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike i sørvest. Handelsmessig har landet fordeler ved å være sentralt plassert i Europa. Hvorvidt det regnes for å være et sentraleuropeisk eller østeuropeisk land vil variere ut fra hva man vektlegger.

Landet er fjellendt, dominert av Karpatene særlig i den midtre delen, med fjell opp mot 2500 meter. Større flatlandsområder, egnet eksempelvis til landbruk, finner man i sørvestlige og sørøstlige hjørner.

Administrativt er Slovakia delt i 8 regioner – såkalte kraje – som alle har en relativt sterk autonomi. Størrelsen varierer, men befolkningen er relativt jevnt fordelt mellom alle regionene.

Regionene er til sammen delt inn i 79 distrikter (okresy), som igjen er delt inn i nærmere 2900 kommuner (obce).

Navn og språk

Landet alternerer noe i offisielle lister som enten Slovakia eller Den slovakiske republikk («Slovak republic»), som er det formelle navnet.

En person fra Slovakia er en slovak. Slovakisk er det generelle adjektivet, samt navnet på språket.

«Slovakia» betyr slavernes land, etter folkegruppen som slo seg ned i området på 4–500-tallet. Vokalen i slav- endret seg trolig lett tilfeldig fra A til O i middelalderen, og skiller seg ikke i opprinnelig navnebetydning fra «Slovenia» eller den kroatiske regionen «Slavonia». På slovakisk heter da også hjemlandet Slovensko/Slovenská Republika. For utenforstående hjelper det ikke på forvirringen at Slovenia og Slovakia i tillegg har relativt like flagg.

Slovakisk er offisielt nasjonalt språk, men på lokalt nivå kan øvrige språk få formell status. En minoritet (cirka 10 prosent) i sør har ungarsk som morsmål. Språket snakkes også blant grupper i nabolandene. Det er dialektale forskjeller særlig mellom landets vestre og østre regioner.

Slovakisk regnes som del av den såkalte vestslaviske språkgruppa, sammen med tsjekkisk, polsk og serbisk. Tsjekkere og slovaker kan i utgangspunktet forstå hverandre uten problemer.

Språket benytter såkalte diakritiske tegn som markerer bløte konsonanter (č, ď, ľ, ň, š, ť, ž).

Slovakia har vært i sterk økonomisk vekst siden årtusenskiftet. I gjennomsnitt har realverdien til landets bruttonasjonalprodukt (BNP) vokst med 3,1 prosent per år fra 2008 til og med 2019. Vekst i innenlands forbruk har vært den sterkeste bidragsyteren.

Tross vekst, sliter Slovakia med å holde tritt med sammenlignbare land i Sentral- og Øst-Europa. En særlig grunn, ifølge EU-kommisjonen, er den lave produktiviteten i EU-sammenheng, samt muligens også dårlig bruk av EUs overføringer. Reformer som skal ha sett bra ut på papiret, har ikke blitt like godt implementert, kommenterer de i sin landrapport i februar 2020.

Siden 2014, har BNP per capita (kjøpekraftjustert, PPS) vist en nedadgående bane målt mot EU-snittet. I 2019 lå denne andelen på 70 prosent av EU27, ned 8 prosentpoeng siden 2015. Dette er kun bedre enn fire andre EU-land – Latvia, Hellas, Kroatia og Bulgaria.

Allerede før koronakrisa lå veksten an til å bli mer dempet, deriblant ned fra 4,0 til 2,3 prosent fra 2018 til 2019.

EU-kommisjonen tilråder investering i offentlig infrastruktur, offentlige tjenester og bedre koblinger mellom de rurale og urbane områdene.

Landets vestlige del er rikere enn den østlige. Hovedstad-regionen (Bratislava) ligger helt i EUs toppsjikt målt etter kjøpekraftjustert BNP per innbygger.

Høy gjeld blant husholdningene og raskt økende boligpriser truer også stabiliteten til økonomien til landet og dets befolkning, ifølge EU-kommisjonen.

Landet har en liten og åpen økonomi, som gjør det sårbart for endringer i det internasjonale markedet. Verdien av både eksport og import tilsvarer nær 100 prosent av landets BNP (henholdsvis 94 og 93 prosent i 2018), godt over det dobbelte av EU-snittet.

Koronakrisa og videre

Korona-året 2020 endte med et fall som anslagsvis tilsvarte -7,5 prosent. EU-kommisjonen anslår derimot sterkere vekst og innhenting i løpet av 2021 og 2022, henholdsvis 4,7 og 4,3 prosents vekst og lav inflasjon (0,7 og 1,4 prosent).

Den nasjonale budsjettbalansen fikk seg også en knekk fra et allerede dårlig utgangspunkt. Mens denne, som andel av BNP, hadde et underskudd tilsvarende -1,4 prosent i 2019, falt dette bratt til -9,6 prosent i 2020. Også de to følgende årene vil ha årlige underskudd, ifølge anslaget, tilsvarende -7,9 og -6,0 prosent. Også handelsbalansen fikk rødere tall.

Som en konsekvens, har statsgjelda gjort et hopp. Fra relativt lave 48,5 prosent av BNP i 2019 til 63,4 prosent i 2020. Denne ventes å øke noe i takt med underskuddene, til 67,6 prosent i 2022.

Utenlandske investeringer

Utenlandske investeringer i Slovakia økte kraftig på 2000-tallet. Svært lave lønnskostnader, billig faglært arbeidskraft, lav bedriftsskatt og relativt liberal arbeidslivslovgivning har gjort landet populært å investere i. Særlig bilbransjen har vært et populært investeringsmål.

Finanskrisa førte til at nye investeringer ble satt på pause, men uten noen særlig nedgang i investert kapital («stock»). Nye investeringer (flows) første til topp-punkt i investeringsandeler av BNP i 2013 og 2017, og forble i de to etterfølgende årene relativt stabile i sum. I 2019 var 57,1 milliarder dollar investert i landet (FN, se også OECDs statistikk.). Dette tilsvarte nær 57 prosent av landets BNP. Dette er bare noe lavere enn EU-snittet (61,5 prosent).

Slovakiske investeringer i utlandet har vokst noe, men er langt mindre beløp, cirka 4,7 milliarder dollar eller 4,5 prosent av BNP i 2019.

Inflasjon

Euro ble innført som Slovakias valuta 1. januar 2009. Inflasjonen i landet var høy frem til 2004, men lå på et stabilt lavt nivå i årene etter det.

I 2014 kollapset imidlertid inflasjonen (HIPC) som følge av et fall i energiprisene. Etter tre år med deflasjon, snudde denne utviklingen med en inflasjon på 1,4 prosent i 2017 som følge av økende priser på matvarer og tjenester.

Siden har den holdt seg på 2-tallet, henholdsvis 2,5, 2,8, og 2,0 prosent i 2018–2020.

EU-kommisjonen forventer derimot langt lavere inflasjon i 2021 og 2022 – 0,7 og 1,4 prosent.

Økonomisk bakgrunn

Overgangen fra sentralstyrt økonomi til markedsøkonomi har vært vanskelig. Etter 40 år med kommuniststyre var landets industri ineffektiv og lite konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Dessuten tiltrakk Slovakia seg få investeringer fra utlandet de første årene etter 1989, noe som forsinket den økonomiske utviklingen.

På begynnelsen av 1990-tallet opplevde landet synkende BNP og svært høy arbeidsledighet.

Utviklingen bedret seg, selv om forandringene skjedde relativt sakte. Fra 1999, og særlig etter EU-medlemskapet i 2004, og fram til 2008 var det en stadig sterkere økonomisk vekst og økte utenlandske investeringer, spesielt i elektronikk- og bilindustrien.

Kriseårene fra 2008

Finanskrisen rammet den slovakiske økonomien relativt hardt, og førte til en nedgang i BNP tilsvarende -5,5 prosent i 2009, blant annet på grunn av mindre utenlandske investeringer.

Slovakia var like fullt blant de EU-landene som kom seg raskest ut av resesjonen. Veksten allerede året etter, i 2010, endte på +5,9 prosent.

Veksten dalte likevel ned til 0,7 prosent i 2013, før den svingte opp til 4,8 prosent i 2015. I 2019 endte veksten på 2,3 prosent.

Slovakia eksporterte i 2019 varer og tjenester for totalt 86,8 milliarder euro i 2019. Dette er 18. størst blant EU27-landene, og omtrent en verdifordobling over ti år.

91 prosent av eksporten var i 2018 til Europa og Sentral-Asia.

Importen er likevel på nesten samme nivå – 86,4 milliarder euro i 2019 – også 18. størst blant EU27.

Handelsbalansen var med andre ord så å si i null dette året.

Landets viktigste handelspartnere (varer, 2018) er:

• Eksport: Tyskland, Tsjekkia, Polen, Frankrike og Østerrike.
• Import: Tyskland, Tsjekkia, Polen, Ungarn og Vietnam (elektronikk).

Viktigste varer inn og ut av landet, etter total verdi:

• Eksport: Biler, deler til kjøretøy, videoskjermer, kommunikasjonsutstyr og raffinert petroleum.
• Import: Deler til kjøretøy, kommunikasjonsutstyr, biler, råolje og petroleumsgass.

Handel med Norge

Handelen med Norge er ikke veldig omfattende, men har vært økende. Handelsbalansen går absolutt i Slovakias favør. I 2020 eksporterte Slovakia varer til Norge for 3,6 milliarder kroner, mens importen var på 0,5 milliarder.

Biler står for en tredjedel av Norges innkjøp (2018), mens deler til kjøretøy er den viktigste varen som går motsatt vei – i verdi rundt en femtedel av Norges eksport til Slovakia.

Fra Slovakias perspektiv sto det norske markedet for en svært liten andel – 0,33 prosent av eksporten og 0,1 prosent av importen (2018). Fra Norges perspektiv, henholdsvis 0,07 og 0,34 prosent.

EØS-midlene

Slovakia mottar 113,1 millioner euro gjennom EØS-finansieringsmekanismene i perioden 2014–2021, hovedsakelig finansiert av Norge. Disse midlene støtter blant annet grønn innovasjon og næringsutvikling, klima- og miljøsamarbeid, bekjempelse av vold mot kvinner, tiltak for å bedre romfolks levekår og stryket grensekryssende samarbeid mellom Slovakia og Ukraina.

Statens pensjonsfond – utland (oljefondet) hadde ved årskiftet 2019/2020 tre ulike aksjeinvesteringer i Slovakia, med verdi på 2,5 milliarder kroner – i hovedsak i banksektoren.

Slovakias hovednæringer er produksjon av elektrisk utstyr, biler, maskiner, metall og mineralutvinning. Dessuten har IT-sektoren vokst sterkt de siste årene.

Service er den største næringsgruppen, men i mindre grad enn for mange andre land, ifølge vår sammenstilling av 2019-tall fra ILO (sysselsetting) og Verdensbanken (tilført BNP-verdi, 2019):

Særlig som andel av sysselsettingen står industrien sterkere i Slovakia enn mange andre land, men dens BNP-andel har vært svakt synkende over tid.

Industrien og jordbruket er også i Slovakia mannsdominert og service kvinnedominert, men skillene er mindre enn for mange andre land.

Ved inngangen til 2020 var rundt 2,52 millioner bosatte (20–64 år) i jobb i Slovakia. Antallet er rundt 500 000 flere enn ved årtusenskiftet. På denne siden av finanskrisa kom særlig veksten fra og med 2014.

Etter bunnen på 64,6 prosent i 2010, har sysselsettingsraten på samme vis klatret – for 2019 helt opp til 73,4 prosent – godt over EUs spesifikke målsetting på 72 prosent og 0,3 prosentpoeng over EU27-snittet. Kjønnsforskjellene er likevel ikke ubetydelige – blant menn i aldersgruppen var 79,9 prosent sysselsatt og blant kvinner 66,9 prosent.

Alt i alt ligger sysselsettingsnivåene – også kjønnsforskjellene – ganske midt i EU-snittet.

Lønnsveksten har også vært bratt, forsterket av mangel på arbeidskraft, men gjennomsnittlig årslønn er fremdeles på laveste EU-nivå.

EU-kommisjonen påpeker i sin 2020-vurdering (før koronakrisa) at landet bør øke sin produktivitetsevne som også henger etter EU-snittet.

EU-kommisjonen peker også på behov for å øke investeringer som sikrer økt levestandard, innovasjon og styrker arbeidsstyrkens kompetanse. Sosioøkonomiske skjevheter mellom kjønnene og geografiske områder, blant EUs høyeste arbeidsledighet blant ufaglærte/lavutdannede personer (nær 30 prosent i 2018), samt en marginalisert romfolk-populasjon, påpekes også som noe myndighetene må jobbe med.

Fattigdom og risikoen for sosial eksklusjon, slik det er definert, er komparativt lite utbredt på nasjonalt nivå, men i enkelte regioner er historien en annen, og da særlig blant landets rundt 200 000 romfolk.

På vei inn i 2020, var det IT-sektoren og bygg og anlegg som hadde størst sysselsettingsvekst, mens den viktige bilindustriens arbeidskraftbehov synes å ha flatet ut etter mange års vekst.

Ledigheten

Slovakia har lenge hatt høy ledighet, blant annet på grunn av omfattende strukturelle omstillinger i økonomien. Her har det imidlertid skjedd en god utvikling de senere år.

Den økonomiske veksten etter finanskrisen var inntil 2015 ikke sterk nok til å redusere arbeidsledigheten vesentlig, og ledigheten (15–74 år) lå mellom 2010 og 2014 relativt stabilt på rundt 14 prosent.

På grunn av økt vekst i 2015 begynte ledigheten så å synke, og ble énsifret i 2016. Deretter ble den videre nær halvert, og endte på 5,8 prosent i 2019.

Covid-19-pandemien snudde selvsagt utviklingen, men uten stor dramatikk. De første tre kvartalene av 2020 (sesongjustert i motsetning til kilden over) var den på henholdsvis 6,1, 6,7 og 7,0 prosent.

Lønnsnivå

Tross 5,5 prosents nominell lønnsvekst i snitt og en samlet reallønnsvekst på rundt 65 prosent i perioden 2000–2019, har Slovakia fremdeles EUs laveste gjennomsnittslønninger. Dette snittet lå i 2019 på 15 000 euro – rundt 150 000 norske 2019-kroner. Dette var klart lavest blant alle EU-landene og eksempelvis halvparten av svensk gjennomsnittslønn. Nest laveste er nabolandet Ungarn, hvor snittlønna var 800 euro høyere.

Utviklingen i koronaåret 2020 antyder ifølge det nasjonale statistikkbyrået at lønningene har stått relativt stille, iallfall i årets første tre kvartal.

Landet har en middels andel lavlønte (personer som har en inntekt lavere enn to tredjedeler av medianlønna): 16 prosent av arbeidstakerne (2019). Denne andelen har over tid vist en svakt nedadgående trend.

Overnatting og servering, bygg og anlegg og primærnæringene hadde i 2020 lavest gjennomsnittlig månedslønn, mens finans og forsikring og el- og kraftbransjen løntes over 2000 euro måneden. Industrien lå i første kvartal 2020 på 1117 euro per måned.

Minstelønna i Slovakia har steget betydelig de senere årene, og er på 480 euro i 2018.

Satsen er nasjonal og fastsettes årlig gjennom et trepart-sammensatt utvalg. Arbeidslivets parter kan likevel ikke kreve enighet om nye satser etter at en mer standardisert teknisk løsning ble innført etter sterke konflikter på 90-tallet.

Minstelønna settes som en absolutt minstesats, som så ganges opp etter bestemte faktorer for mer krevende eller høytstående stillinger. Skalaen går fra 1 til 6, hvor 6 er det dobbelte av minstelønna (1).

Også Slovakia har svake eller stort sett eldre tall for trepartssamarbeidet, slik at det er vanskelig å bedømme utviklingen etter cirka 2016.

Fagforeninger har en lang tradisjon i Slovakia. Trenden for medlemskap har likevel bare gått nedover, fra 70 prosent i 1993 til 10,6 prosent i 2016, som er siste tilgjengelige målepost per februar 2021. I 2004 var andelen 23,6 prosent.

Man anslo i 2015 at 37 prosent av landets sysselsatte arbeidet i en virksomhet tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon – i privat sektor 34 prosent.

Tariffavtaledekningen er på den annen siden noe mer stabil, men er også halvert fra 2000 til 2016, fra 51 til 25 prosent av arbeidstakerne. Andelen er omtrent dobbelt så høy i offentlig som privat sektor, om man bedømmer ut fra eldre tall (pre-2009).

Man regnet i 2016 landet for å ha fire organisasjoner som representerte arbeidsgiverne og fire som representerte arbeidstakerne på nasjonalt nivå.

Arbeidstakerne

Sammenslutningen av slovakiske fagforbund (KOZ SR, eller Konfederácia odborových zväzov) er den største organisasjonen på arbeidstakersiden, og deltar også i sentrale internasjonale fora. Organisasjon ble opprettet i 1990 etter at den kommunistiske landsorganisasjonen for Tsjekkoslovakia ble oppløst.

KOZ SR omfatter 27 fagforeninger på bransjenivå og har omtrent 231 000 medlemmer (2016). Dette var 100 000 færre enn rett før finanskrisa. Metallindustrien, undervisning og helse og omsorg står for de største andelene av medlemsmassen.

Organisasjonen er politisk uavhengig, man har tidvis vært en sterk opponent i den nasjonale politikken, særlig 2002–2006 og 2010–2012.

Det finnes også flere andre mindre sammenslutninger, som kristendemokratiske NKOS, VSOZ og, unnskyld, KUK. Disse har til sammen rundt 8000 medlemmer (2016).

Arbeidsgiverne

I 2016 var det fire paraplyorganisasjoner for arbeidsgiverorganisasjonene. De to største er Forbundet av arbeidstakerorganisasjoner i den slovakiske republikk (AZZZ SR, Asociácia zamestnávateľských zväzov a združení) og Den nasjonale unionen av arbeidsgivere i den slovakiske republikk (RUZ SR, Republiková únia zamestnávateľov).

I tillegg kommer Foreningen av byer og kommuner (ZMOS) og Forening av industriforbund (APZ).

Kollektive forhandlinger

Omtrent 1 av 4 av Slovakias arbeidstakere er dekket av tariffavtaler (2016), men det har tidligere (for anslaget om 35 prosent i 2010) blitt satt spørsmålstegn ved om tallene er underestimert.

Forhandlinger skjer hovedsakelig på bedrifts- og bransjenivå. Det finnes ingen kollektive avtaler på nasjonalt nivå. Avtaler er bindende, og gjelder for alle ansatte uavhengig av om de er fagforeningsmedlemmer eller ikke.

Det er en tendens til desentralisering av kollektive forhandlinger og at antallet bransjeavtaler synker. Allmenngjøring er tillatt, men kontroversielt og begrenset i bruk.

Slovakia har trepartssamarbeid på nasjonalt nivå, som blant annet diskuterer den nasjonale minstelønnen og behandler andre sentrale spørsmål knyttet til arbeidsmarked og næringsliv. Dette samarbeidet har vært noe ustabilt, og fagforeningene har vært misfornøyd med at trepartsorganet hovedsakelig har rådgivende myndighet.

Slovakia mangler arbeidskraft, og at høykvalifiserte unge søker seg utenlands har blitt påpekt som en grunn til bekymring. De mer overordnede tallene innen migrasjon gir likevel liten grunn til uro.

Ifølge Eurostat, forlot rundt 3400 slovaker årlig hjemlandet for langtidsemigrasjon fra 2017 til og med 2019 – EUs laveste antall og i EØS-sammenheng kun slått av Liechenstein(!).

Ser man på antallet slovakiske statsborgere som hovedsakelig oppholder seg i et annet EU-land, var antallet i 2019 tett under 200 000 personer. Dette var i antall på linje med de langt mer folkerike landene Belgia og Østerrike, samt på linje med den mer velstående eks-partneren Tsjekkia om man tar høyde for befolkningenes størrelse. Antallet slovaker utenlands sank selvsagt etter koronapandemiens inntog.

Heller ikke grensekryssende arbeid (pendling) er særlig utbredt blant slovaker flest.

Slovakia var det eneste østeuropeiske landet som i kjølvannet av finanskrisa opplevde at flere kom til landet for å arbeide enn det var som dro. Hovedstaden Bratislava tiltrekker seg mange arbeidere sammenliknet med resten av landet.

Etter et toppunkt i 2013, sank imidlertid antallet bosatte uten slovakisk statsborgerskap, men var i 2019 tilbake på samme nivå. Selv om justering ut fra landets størrelse vil utjevne dette noe, er også dette et relativt lavt tall – 73 000 personer, fjerde lavest i EU.

Slovaker utgjør en liten, men ikke ubetydelig andel av alle arbeidsinnvandrere i Norge. Veksten har vært relativt jevn siden 2004, men flatet ut etter 2014. Blant bosatte (ikke kortidsopphold) var 2615 personer mellom 20 og 66 år sysselsatt i Norge i 2019. Et flertall (1616) var menn.

Mer enn halvparten av totalen – rundt 1600 personer – hadde vært bosatt i 7 år eller mer.