Slovenia

Landet grenser mot Alpene, og er med andre ord fjellendt, med fjell opp mot 2800 meter. Skog dekker omtrent halve landet. En utstikker fra Italia hindrer landet fra å ha en grense på mer enn 5 mil mot Adriaterhavet.

Slovenia (offisielt: Republikken Slovenia, lokalt Slovenija) betyr «slavernes land», etter folkegruppen som kom til området på 5–600-tallet. Navnet har den samme betydningen som Slovakia og Slavonia (kroatisk region).

På norsk kalles noe fra Slovenia slovensk og en person herfra er slovener.

Landets eneste offisielle nasjonale språk er slovensk, tilhørende den sørslaviske grenen av den slaviske språkfamilien. Italiensk og ungarsk er i tillegg anerkjente språk på mer lokalt nivå.

Landet er et parlamentarisk demokrati. Per 2021 er åtte partier representert i parlamentet. Presidenten har mest representativ funksjon, samt er formelt militærets øverste leder.

Administrativt er Slovenia delt i 212 kommuner. Regionnivået har ikke noe utbredt formell funksjon, men man opererer med 62 administrative distrikt (upravne enote) og/eller 12 statistiske regioner.

Slovenia er det rikeste av de nye EU-landene i Øst-Europa, om man ser bort fra Kypros. Landet har en høyt utdannet arbeidsstyrke, kompleks økonomi og god infrastruktur.

Landets størrelse innebærer at økonomien er EUs femte minste. Brutto nasjonalprodukt (BNP) beløp seg til 48,4 milliarder euro i 2019.

Fordelt på (et lavt antall) innbyggere hopper landet på listene, og nærmer seg de eldre vesteuropeiske landene. BNP per innbygger tilsvarte 89 prosent av gjennomsnittet i EU27 i 2019 – eller 16.-plass. Til sammenlikning er landet rikere enn blant annet Portugal og Polen, og så vidt bak Kypros og Spania.

Fra 2008, gjennom kriseårene, og til og med 2019 hadde landet i gjennomsnitt en BNP-vekst på 3,43 prosent – også dette på øvre EU-nivå. Veksten har altså vært sterk, men lå an til å dabbe mer av fra 2019 og framover, også før koronakrisa.

Innenlands forbruk har vært den viktigste vekstmotoren. EU-kommisjonen peker på den relative nedgangen i eksport og oppgangen i importens omfang som bekymringsverdig i sin 2020-gjennomgang (februar). De peker på investeringer i innovasjon og infrastruktur som resept for fortsatt sterk vekst.

Som en liten og åpen økonomi er Slovenia utsatt for økonomiske svingninger. Samtidig har landet som nevnt en kompleks økonomi som gir større spillerom.

De nasjonale budsjettene har fram mot 2020 vært i pluss og statsgjelda har holdt seg relativt lav.

Koronakrisa og videre

Slovenia ble innledningsvis hedret for å være blant de flinkeste i klassen på å bekjempe covid 19-pandemien, men den andre bølga, som tok av fra oktober 2020, lammet helsevesenet og økte dødsraten til blant de verste blant sammenlignbare land..

Økonomisk sett, endte korona-året 2020 med et fall som anslagsvis tilsvarte -6,2 prosent, ifølge EU-kommisjonen. Det er lavere enn for mange av EUs nyere medlemsland.

Støttetiltak hindret arbeidsledigheten i å øke i særlig grad, men steg fra 4,0 prosent i fjerde kvartal 2019 til 5,1 prosent i fjerde kvartal 2020, ifølge landets statistikkbyrå.

Statsgjelda gjorde et hopp. Den hadde blitt kuttet med 10 prosentpoeng fra første kvartal i 2018 til siste kvartal i 2019, til 65,6 prosent av BNP. I tredje kvartal 2020 hadde den derimot økt til 78,5 prosent, men uansett fremdeles lavere enn EU-snittet.

EU-kommisjonen forventer (februar 2021) en bratt innhenting med en BNP-vekst tilsvarende +4,7 prosent i 2021 og +5,2 prosent i 2022, og relativt lav inflasjon (0,8 og 1,7 prosent).

Inflasjon

Som det første av de nye EU-landene i Øst-Europa, innførte Slovenia euro som myntenhet fra 1. januar 2007. Inflasjonen i Slovenia var lenge relativt høy, men sank da den økonomiske veksten stanset.

Fra 2010 til 2013 lå inflasjonen mellom 1,9 og 2,8 prosent, før to år med svak deflasjon. Deretter fulgte tre år med inflasjon på mellom 1,6 og 1,9 prosent.

I 2019 endte inflasjonen på 1,7 prosent, mens det ble (anslått) en liten deflasjon tilsvarende -0,3 prosent i 2020 grunnet fallende energipriser.

EU-kommisjonen anslår videre som nevnt inflasjonen til å ende på 0,8 prosent i 2021 og opp til 1,7 prosent i 2022.

Utenlandske investeringer

Slovenia har siden 2014 hatt en økning i nye investeringer fra utenlandse kilder, på mellom 900 og 1700 millioner dollar per år (flows, FN – se også OECD).

Beholdningen («stock») har da også i all hovedsak pekt jevnt oppover, til 18,1 milliarder dollar i 2019. Det tilsvarte 34 prosent av landets BNP dette året. Beholdningens relative størrelse overfor BNP var på rundt 22 prosent i perioden 2006–2011.

Selv om forspranget har krympet, er investeringsnivået halvparten av EU-snittet på 61,5 prosent. Investeringene i nabolandet Kroatia er eksempelvis på nær 50 prosent av BNP.

Forklaringen på dette viser blant annet til høye arbeidskraftkostnader, høye skatter og lite fleksible arbeidsmarkedsreguleringer.

Slovenske investeringer i utlandet er til sammenligning ikke store, men summerte seg («stock») til 7 milliarder dollar i 2019.

Økonomisk bakgrunn, 1991–

Slovenia oppnådde uavhengighet fra Jugoslavia i 1991. På det tidspunktet var Slovenia den rikeste jugoslaviske republikken, med en svært eksportrettet økonomi. Landet kompenserte raskt for bortfallet av de jugoslaviske markedene ved å vri handelen mot EU.

Omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi var svært vellykket. Slovenia privatiserte store deler av økonomien og dempet inflasjonen og lønnsveksten, samtidig som arbeidsledigheten ble holdt på et lavt nivå.

Landet opplevde god økonomisk vekst på 2000-tallet, særlig etter medlemskapet i EU. Slovenia har likevel vært noe senere enn andre land til å avvikle statlig eierskap. I europeisk sammenheng er den slovenske staten en av de mest aktive i eget lands økonomi.

Finanskrisa i 2008

Finanskrisen rammet Slovenia relativt hardt, og BNP krympet tilsvarende -7,5 prosent i 2009. Landet kom seg raskt ut av resesjonen, med positiv vekst i både 2010 og 2011 (1,3 og 0,9 prosent), før to års tilbakegang tilsvarende -2,6 og -1,0 prosent.

Siden 2014 har realveksten vært sterk, i spennet 2,2 og 4,8 prosent per år. Eksporten har, iallfall til inntil nylig, styrket seg, og statsgjelda har blitt slanket betraktelig.

Slovenia eksporterte i 2019 varer og tjenester for totalt 40,5 milliarder euro i 2019. Dette er 20. størst blant EU27-landene, og så vidt bedre enn Bulgaria som har mer enn tre ganger så stor befolkning.

91 prosent av eksporten gikk i 2018 til Europa og Sentral-Asia.

Importen har ikke hatt en like stor prosentvis vekst, og var på 36,4 milliarder euro i 2019.

Handelsbalansen er med andre ord relativt godt i pluss for Slovenias del, grunnet en solid pluss i netto salg og kjøp av tjenester.

Landets viktigste handelspartnere (varer, 2018) er:

• Eksport: Tyskland, Italia, Kroatia, Østerrike og Frankrike.
• Import: Tyskland, Italia, Østerrike, Kina og Kroatia.

Viktigste varer inn og ut av landet, etter total verdi:

• Eksport: Biler, medikamenter, raffinert petroleum, deler til kjøretøy og elektriske lys- og signalkomponenter.
• Import: Biler, raffinert petroleum, medikamenter, deler til kjøretøy og varebiler.

Handel med Norge

Handelen med Norge er ikke veldig omfattende, men har, iallfall for Norges import fra Slovenia, vært økende siden 2010. Handelsbalansen går absolutt i Slovenias favør. I 2019 (så vel som i 2020) eksporterte Slovenia varer til Norge for 1,5 milliarder kroner, mens importen var på rundt 0,12 milliarder (0,16 i 2020).

Ingen varer utpeker seg som dominerende, men transformatorer, trailere og behandlet aluminium var de største varegruppene som i 2018 gikk fra Slovenia til Norge. Motsatt vei var ubehandlet aluminium og ulike restprodukter fra prosessering av jern og stål – samt aske og slagg – de største varegruppene i verdi.

Fra Slovakias perspektiv sto det norske varemarkedet for en svært liten andel – 0,4 prosent av eksporten og 0,1 prosent av importen (2018). Fra Norges perspektiv, henholdsvis 0,03 og 0,17 prosent.

Statens pensjonsfond – utland (oljefondet) hadde i 2020 investert verdier verdsatt til 3,6 milliarder kroner i Slovenia, i hovedsak i rentepapirer. Slovenia toppet i 2019 fremdeles listen over «investeringer i nye fremvoksende markeder», målt i antall kroner, men nivået har vært nedadgående siden 2018 (5,3 mrd. kroner).

EØS-midlene

Gjennom EØS-finansieringsordningene mottar Slovenia 37,7 millioner euro i perioden 2014–2021. På regjeringens nettside kommer det frem at midlene blant annet går til støtte av miljø- og klimatiltak, utveksling av studenter og forskere mellom utdanninginstitusjoner i Slovenia og Norge, sivilt samfunn – med spesielt fokus på sårbare grupper, og tiltak som fremmer anstendig arbeid og trepartssamarbeid.

Tidligere var Slovenias industri konsentrert rundt metaller, trevarer og tekstiler. På 1990-tallet var imidlertid veksten særlig sterk innenfor elektronikk, legemidler og kjemisk industri.

I dag er de viktigste næringene i Slovenia produksjon av elektriske produkter, mat, kjøretøy, tekstil og papir, i tillegg til at turismen er svært viktig.

Service er den største næringsgruppen, men industrien står relativt sterkt, ifølge vår sammenstilling av 2019-tall fra ILO (sysselsetting) og Verdensbanken (tilført BNP-verdi, 2019):

Service har som andel av BNP-tilførsel hatt en relativt stabil posisjon, men sto 1 prosentpoeng sterkere i 2012. Industrien har på sin side vokst med 1,5 prosentpoeng i samme periode. Primærnæringene har derimot ikke endret posisjon.

Industrien og jordbruket er også i Slovenia mannsdominert og service kvinnedominert, men skillene er mindre enn for mange andre land.

Ved inngangen til 2020 var rundt 960 000 bosatte (20–64 år) i jobb i Slovenia. Antallet har vært voksende siden 2003, da tallet var under 900 000 personer, ned igjen til omtrent samme nivå fra finanskrisa til rundt 2016, før ny vekst igjen mot 2020.

På samme vis har sysselsettingsandelen krysset over og under 70 prosent i samme aldersspenn. Den var nede i 67,2 prosent i 2013, men steg til nye høyder og 76,4 prosent i 2019 – godt over EUs Slovenia-spesifikke mål om 75 prosent så vel som EU27-snittet på 73,1 prosent.

Kjønnsforskjellene er i Slovenia langt mindre uttalte enn naboland som Italia og Kroatia. I 2019 var sysselsettingsandelen blant kvinner 72,9 prosent – niende høyest i EU. Andelen blant menn var 79,7 prosent – 16. best i EU (EU-snittet: 79,0 prosent).

Landet har en viss mangel på nok kompetent arbeidskraft, noe som har bidratt til økende lønninger. Arbeidsinnvandringen har økt, og er delvis nødvendig for utviklingen i enkelte bransjer.

En aldrende befolkning, dertil krympende arbeidsstyrke og i EU-sammenheng lav sysselsettingsandel på personer over 55 år er en kilde til bekymring.

Landet skårer ifølge EU-kommisjonen bra innen fattigdom og sosial ulikhet, med unntak av for de eldste, og da særlig kvinner over 65 år. Lønnsforskjellene er blant EUs minste.

Ledigheten

Arbeidsledigheten i Slovenia har hatt en klar bueform fra finanskrisa til en topp i 2013 på 10,1 prosent (15–74 år), og så ned til 4,5 prosent i 2019.

Inn i koronakrisa steg ledigheten noe, men ikke dramatisk, til 4,4 i første kvartal av 2020 og deretter 5,2 og 5,1 prosent i andre og tredje kvartal. Kvartal-tallene er sesongjusterte.

Blant landene vi behandler i Fafo Østforums landrapporter har Slovenia i minst grad problemer med ungdomsledigheten. Såkalte NEET – ungdom mellom 15 og 29 år som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring var i 2019 8,8 prosent – tiende laveste i EU og eksempelvis 5,4 prosentpoeng lavere enn for nabolandet Kroatia.

Denne plasseringen holdt landet også gjennom finanskrisa, med en topp på «bare» 12,9 prosent i 2013 og 2014 – rundt det halve av land som Kroatia, Spania, Italia og Hellas.

Lønn

Det gjennomsnittlige lønnsnivået i Slovenia har vært i god vekst, målt i antallet euro (uten inflasjon o.l.) opp omtrent 50 prosent fra 2014 til 2020.

Gjennomsnittsinntekten i 2019 var 1750 euro per måned brutto og 1130 netto, ifølge landets statistikkbyrå. Det tilsvarer henholdsvis rundt 17 200 og 11 100 norske kroner.

Minstelønna har også vist god fart oppover. For 2019 ble månedssatsen (brutto) satt til 886,63, og for 2021 videre opp til 1024,24. Det er (nært) dobbelt så høyt som naboland som Ungarn og Kroatia.

NB: Som med mange andre land vi behandler i Fafo Østforums landrapporter, er det få gode kilder på utviklingen innen partssamarbeidet etter 2016.

Andelen fagorganiserte i Slovenia var i 2016 omtrent 20 prosent, mens tariffavtale-dekningen var på 70,8 prosent.

Organisasjonsgraden har gått kraftig ned siden uavhengigheten i 1991, da nærmere 70 prosent var organisert. Antallet organiserte har også blitt adskillig lavere etter finanskrisen. I offentlig sektor har organisasjonsgraden holdt seg høy, mens i industrien har den falt kraftig.

Også organisasjonsgraden blant arbeidsgiverne har falt, fra rundt 70 prosent i 2008 til 56 prosent i 2013.

Tariffavtaledekningen ble fram til 2007 regnet for å være 100 prosent, men har siden holdt seg noenlunde stabilt på 70 prosent.

Arbeidstakerne

Arbeidstakersiden er fragmentert. I 2016 regnet man med syv hovedsammenslutninger, men antallet nasjonalt representative organisasjoner har vært sterkt økende. Myndighetene lister opp totalt 50 representative fagforeninger (2021).

Den største av disse er Forbundet for frie fagforeninger i Slovenia (ZSSS – Zveza svobodnih sindikatov Slovenije), som tidligere ble angitt å ha 150 000 medlemmer, men som i 2015 kan ha hatt så få som 54 000 medlemmer (2015), muligens om man begrenser tallet til kun yrkesaktive (og dette året hadde høy arbeidsledighet). Per januar 2021 består det av 22 fagforbund i ulike bransjer, både i industrien, servicenæringen og det offentlige.

KSJSS (Konfederacija sindikatov javnega sektorja Slovenije) organiserer i all hovedsak offentlig sektor. Hadde ifølge egne hjemmesider 73 000 medlemmer i 2006; usikkert anslått utenfra til 22 000 i 2015.

Øvrige sammenslutninger er i hovedsak relativt små.

• KNSS (Konfederacija novih sindikatov Slovenije) 14 000 medlemmer (NB: 2003)
• Indepenencija, 6200 medlemmer (2015)
• Konfederacija '90, 2400 medlemmer (2015)
• Pergam, 6500 medlemmer (2015)
• (Navnet på den syvende organisasjonen var ikke registrert i databasen)

I tillegg er det en rekke fagforeninger for bransjer eller profesjoner som ikke tar del i noen landsorganisasjon.

Arbeidsgiverne

Alle slovenske arbeidsgivere av en viss størrelse var inntil 2006 lovpålagt å være medlem av et handelskammer som fremmer næringslivets interesser og deltar i lønnsforhandlinger. Medlemskap er nå frivillig.

Det er fem arbeidsgiverorganisasjoner (2016) i Slovenia som deltar i forhandlinger:

• GZS (Gospodarska zbornica Slovenije)
• ZDS: (Združenje Delodajalcev Slovenije)
• TZS: (Trgovinska zbornica Slovenije)
• OZS: (Obrtno-podjetniška zbornica Slovenije)
• ZDOPS (Združenje delodajalcev obrti in podjetnikov Slovenije)

Kollektive forhandlinger

Systemet for partssamarbeid er svært godt utbygd.

I tillegg til kollektive forhandlinger mellom arbeidsgiverforeninger og fagforeninger, fins det også et nasjonalt trepartsorgan.

Dette trepartsorganet, The Economic and Social Council of Slovenia (ESSS), ble etablert i 1994 og har en viktig rådgivende funksjon på en rekke områder. ESSS behandler temaer som arbeidslivsrelasjoner, arbeidsforhold, arbeidslovgiving, sosiale rettigheter og andre økonomiske og sosiale saker som har med arbeid å gjøre. Organet har, ifølge Eurofound, vært en viktig bidragsyter til sosial rettferdighet og sosial fred.

Antallet medlemmer har blitt utvidet fra 15 til 24 medlemmer etter at mange nye organisasjoner oppfylte kravene for representativitet. Det er derfor et system med enkelte rullerende plasser i rådet.

I Slovenia har det tradisjonelt vært høy tariffavtaledekning. Før 2005 skyldtes dette at alle arbeidsgivere pliktet å være medlemmer av handelskammeret som er parter i forhandlingene på sektornivå. På denne måten ble omtrent alle, 96 prosent, av arbeidstakerne omfattet. Ordningen opphørte i 2005. Dekningsgraden var som nevnt i 2016 rundt 70 prosent. Den er fremdeles relativt høy som følge av mekanismer for allmenngjøring.

Forhandlinger foregår hovedsakelig på bransjenivå. Det er imidlertid en tendens til desentralisering av de kollektive forhandlingene, og avtaler på bedriftsnivå er av økende betydning.

I offentlig sektor finnes det både avtaler som gjelder alle offentlig ansatte, og avtaler som gjelder ulike sektorer.

Grunnet god vekst og en krympende arbeidsstyrke, opplever Slovenia et behov for høykvalifisert arbeidskraft.

Ifølge Eurostat, forlot hvert år rundt 15 000 nye slovenere hjemlandet for langtidsemigrasjon i årene fra 2015 til og med 2019. Dette er 5. færrest i EU, men de øvrige landene nederst på lista har enten langt mindre populasjoner eller er rikere, nordiske land. Med andre ord er slovensk arbeidsmigrasjon i liten grad utadrettet.

Den interne mobiliteten er relativt stor i landets østre halvdel – 8,3 prosent av sysselsatte arbeider i den vestre regionen.

Ser man på antallet slovenske statsborgere som hovedsakelig oppholder seg i et annet EU-land, var antallet i 2019 tett under 50 000 personer. Tallet har vært i vekst og doblet seg siden 2014, men er også lavt i EU-sammenheng.

Til sammenligning er antallet innvandrere tre ganger så stort. I 2019 bodde 156 000 personer uten slovensk statsborgerskap i landet, et tall som har vært i kraftig og ubrutt vekst siden finanskrisa.

Slovenere utgjør da også en minimal gruppe innen arbeidsinnvandrere til Norge. Blant bosatte (ikke kortidsopphold) var 257 personer mellom 20 og 66 år sysselsatt i Norge i 2019. Kjønnsfordelingen var relativt midtdelt og den største gruppen hadde vært bosatt i 7 år eller mer.

Navnet «Spania» har ukjent bakgrunn, men ble tidlig brukt som en betegnelse for hele den iberiske halvøy (inkludert dagens Portugal).

På norsk kan man kalle en person fra Spania både en spanjol og en spanier. Adjektivet er likevel utelukkende spansk.

Spansk (eller kastiljansk for å skille fra øvrige iberiske dialekter/språk) er det fjerde største verdensspråket og snakkes av rundt en halv milliard mennesker. Det er et italisk og «ibero-romansk» språk i den romanske språkfamilien, beslektet med fransk, italiensk og rumensk.

Årsaken til den store utbredelsen er selvsagt tida som kolonimakt (ca. 1500–1800-tallet). Spania skapte et av verdenshistoriens største imperier, med kontroll over den vestre halvdelen av Sør-Amerika, hele Mellom-Amerika og en stor andel av de karibiske øyene, sørlige halvdel av Nord-Amerika og store områder i Midtvesten, samt Filippinene.

Båndene særlig til Latin-Amerika er fremdeles sterke, om enn kompliserte grunnet koloniseringens brutalitet. Spania er den største investoren i Latin-Amerika etter USA.