En ny bok, redigert av Jens Arnholtz og Nathan Lillie, analyserer hvordan EUs regulering av utsendte arbeidere driver institusjonell endring i nasjonale arbeidsmarkedssystemer. Arnholz er forsker ved Forskningscenter for Arbejdsmarkeds- og Organisationsstudier (FAOS) ved Københavns Universitet.

Fafo-forskerne Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård har i denne boka skrevet et kapittel om den såkalte "verftssaken". Tittelen på boka er «Posted Work in the European Union - The Political Economy of Free Movement», og har bidrag fra forskere i flere europeiske land.

Fafo har kartlagt bemanningsstratgiene i små og mellomstore industribedrifter i Hordaland. På grunn av uforutsigbare markeder og store svingninger i bemanningsbehovet mener bedriftene bruk av innleie i perioder er viktig. Elleve av de 22 bedriftslederne oppgir at de er mer eller mindre avhengige av arbeidsinnvandring og tilgang på utenlandsk arbeidskraft.

Flere utenlandske enn norske busser, grove brudd på allmenngjort lønn, manglende momsinnbetalinger og sviktende bestilleransvar er noen av funnene i ny rapport om turbussmarkedet.

I den nye forskningsrapporten «Dokumentasjon av sosial bærekraft i norsk fangstbasert fiskerinæring» konkluderes det blant annet med at «utenlandsk arbeidskraft har høyere risiko for å bli utsatt for lovbrudd, som for eksempel sosial dumping, både i fiskeriflåten og i fiskeriindustrien på land».

«Enhver bestiller skal forsikre seg om at sjåførene får tarifflønn. Alle har ansvar for at transport foregår på lovlig måte, selv om oppgaven settes bort til en speditør». Det fastslår NHO- og Schenker-veteranen Einar Spurkeland i sin nye innføringsbok om transportbestilling for godstransport.

Siden 2018 har nær alle EU-landene hevet de lovpålagte minstelønningene betydelig. At disse tiltakene har klart å motarbeide sosiale forskjeller er likevel ikke selvsagt. Det viser en fersk rapport fra Eurofound. Fafo har ansvaret for den norske rapporteringen til Eurofound.

– Vi ser i 2019 tilbake på 15 år med rekordhøy arbeidsinnvandring. Hvordan har årene etter utvidelsen av EU og EØS preget norsk arbeidsliv og fagbevegelse? Press på lønns- og arbeidsvilkår og svekkelse av fagbevegelsen er to sentrale områder, skriver Fafo-forskerne Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen.

Et nytt notat fra Tankesmien Agenda sammenlikner ulike modeller for krav til arbeidsvilkår i offentlige innkjøp. Notatet anbefaler at den strengeste modellen, Oslomodellen, i første rekke blir standarden som tas i bruk av landets kommuner og på sikt rulles ut som nasjonal standard i alle offentlige innkjøp.

Det tverretatlige a-krimsamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er forankret i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Nå foreligger deres felles
for 2018. Rapporten bygger i hovedsak på årsrapporter fra de syv a-krimsentrene.

Fattige nordmenn og ufaglærte innvandrere konkurrerer om de samme jobbene, dermed blir det flere om beinet i jobber med lav inntekt. Det viser en ny rapport fra Frischsenteret.

Bård Jordfald har sett på lønnsutviklingen i byggebransjen i årene etter 2008. Det viser seg at lønnsveksten er lavere enn i resten av privat sektor. Blant arbeidstakerne fra Øst-Europa er det 14 prosent som får dårligere betalt enn det som er fastsatt i allmenngjøringsforskriften . 48 prosent hadde lønn på eller rett over minstesatsen.