Den norske arbeidslivsmodellen forvitrer. Skyldes det EØS-avtalen, østuvidelsen eller det «ulykksalige vedtaket» om å tillate arbeidsutleie i 2000? 

– Feilen i Norge var ikke selve legaliseringen av utleie i år 2000. Svikten lå i de norske aktørenes manglende evne til å bruke liberaliseringen som brekkstang for sterkere regulering av arbeidsvilkårene og parts- og avtaleforholdene i den framvoksende utleiebransjen, skriver Jon Erik Dølvik, seniorforsker ved Fafo.

Både det offentlige og det private vektlegger prisen høyt ved kjøp av renholdstjenester, ifølge en ny Fafo-undersøkelse. Den viser også at både offentlige og private virksomheter som kjøper renhold mangler kunnskap om regelverket de skal følge.

– Alle virksomheter som tilbyr renholdstjenester skal være godkjent av Arbeidstilsynet, og det er forbudt å kjøpe renholdstjenester fra virksomhet som ikke er godkjent, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

En ny Fafo-rapport følger opp tidligere undersøkelser fra Fafo om renholdsbransjen. Forskerne ser på hvordan proffmarkedet, dvs. bedrifter og virksomheter i privat og offentlig sektor, vurderer forhold som kan ha betydning for lønns- og arbeidsvilkårene for renholderne.

En ny rapport fra A-krimsenteret i Oslo viser hvordan 29 kriminelle aktører i Oslo og omegn tjener store penger i privatmarkedet.

– Utnytting av utenlandske arbeidstakere og andre former for arbeidslivskriminalitet gir de kriminelle aktørene et konkurransefortrinn i forhold til seriøse aktører, sier senterleder Olav Norheim ved A-krimsenteret i Oslo.

Et nytt Fafo-notat undersøker hvordan ABE-reformen har påvirket a-krimsamarbeidet til de fire etatene, Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten.

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med SSB og Fafo evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Det anbefales derfor at loven videreføres. Det foreslås ikke større endringer, men noen justeringer.

Mange forbinder menneskehandel, eller «trafficking», med seksuell utnytting og prostitusjon. Det er mindre kunnskap om menneskehandel i arbeidslivet, som først og fremst rammer utenlandske arbeidstakere. Denne oppdaterte sammendragsrapporten samler kunnskapen Fafo-forskerne har om tematikken, på oppdrag fra Østersjørådet. Det opprinnelige prosjektet ble utført på oppdrag fra Oslo kommune og finansiert av KS ved Program for storbyrettet forskning.

Rundt 200 000 arbeidsinnvandrere bor i Norge. Antallet har økt kraftig etter EU-utvidelsen i perioden 2004-2007, som åpnet det norske arbeidsmarkedet for en rekke nye EU-land fra Øst-Europa. Hvordan har denne utviklingen påvirket det norske arbeidsmarkedet og arbeiderne i bransjene som er mest berørt? Her er fire funn fra doktoravhandlingen til Maria Forthun Hoen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

2020 – et år preget av unntakstilstand, skriver Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i sin årsrapport for 2020. Koronapandemi og vekterstreik medførte at de fem servicesentrene i perioder var stengt eller hadde begrenset åpningstid. Antall personer som kom til Norge for å jobbe i 2020 var langt lavere enn i 2019, og det var naturlig nok dermed også langt færre henvendelser til servicesentrene i 2020.

I Norge lever det et ukjent antall irregulære migranter, altså personer som ikke har lovlig opphold. Noen av de irregulære migrantene livnærer seg gjennom ulovlig arbeid.
 
– Noen kommer for å jobbe – andre jobber for  å klare seg her. Stiller svakt i forhandlinger og er sårbare for utnytting, sa Fafo-forskerne Ragna Lillevik og Guri Tyldum da de i dag presenterte en ny Fafo-rapport om irreguær bistand til irregulære migranter.

Dette er den aller første spørreundersøkelsen blant bosatte arbeidsinnvandrere i Norge. Til sammen 1000 polske og litauiske arbeidstakere er blitt spurt om arbeids- og levekår. Flertallet av dem har bodd i Norge i en årrekke, er fast ansatt og i liten grad utsatt for dårlig behandling på jobb. Samtidig er arbeidsinnvandrerne konsentrert i bestemte deler av arbeidsmarkedet, har lavere inntekt enn gjennomsnittet av norske lønnstakere og eier i mindre grad sin egen bolig.

Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa dras hit av gode lønninger, viser Fafo-undersøkelse. Et flertall av dem som bosetter seg her, slik som Eglė (bildet) og Mindaugas, ønsker å bli. De brøt opp fra Litauen med tre barn og to katter.