Betydningen av norskkompetanse hos utenlandske arbeidstakere har økt i takt med arbeidsinnvandringen og et stadig mer internasjonalisert arbeidsliv. En ny Fafo-rapport, som ble lansert i dag, belyser språkutfordringer på arbeidsplassen i tre ulike bransjer: ved et sykehjem, et universitetsinstitutt og på byggeplassen.

Finland har lavest sysselsetting for innvandrere fra de fleste land og regioner, fulgt av Danmark. Norge har høyere sysselsetting enn Sverige for dem fra arbeidsinnvandringsland, mens Sverige har klart høyest sysselsetting for dem som kommer fra flyktningeland. Dette er noen av resultatene som kommer frem i «En komparativ analyse – Innvandring og innvandrere i Norden.»

Ansatte i bemanningsbyråer er en sammensatt gruppe, hvor andelen østeuropeere har økt kraftig etter at EU-utvidelsen i 2004 åpnet det norske arbeidsmarkedet for østeuropeiske arbeidstakere. Dette kommer frem i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Forskerne har sett på omfanget av selvstendig oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå i perioden 1995–2018.

En ny rapport fra FAOS, Københavns Universitet analyserer arbeidsmarkeds- og velferdspolitiske tiltak på EU-nivå i perioden 2017–20, med spesielt fokus på roller og stillinger til danske aktører. Rapporten gir en kort oversikt over kommisjonens og de europeiske arbeidsmarkedets arbeidsprogrammer, samt en rekke konkrete tiltak. Dessuten analyseres fire case. Det reviderte utstasjoneringsdirektivet og EUs minstelønnsforslag er to av casene.

I 2020 har Sverige vært medlem av EU i 25 år. En ny rapport ser på effekten av EU-medlemskap på utstasjonering av arbeidere til Sverige. Spørsmålet har vært mye diskutert – ikke minst etter det såkalte Laval-målet (2007) – og det har vært betydelig usikkerhet om både størrelsen på utsendelsen og dens effekter.

Fafo-forskerne Anne Mette Ødegård og Mona Bråten har bidratt til denne svenske forskningsantologien om konkurransevilkårene i byggebransjen. Deres bidrag bygger på forskning om hvordan arbeidsinnvandringen har påvirket HMS-vilkårene i norsk byggebransje.

I dag omfattes ikke varebilsegmentet av de fleste lover og regler som gjelder for øvrig godstransport på vei, som allmenngjort tariffavtale, krav til kjøre- og hviletid, yrkessjåførkompetanse eller løyve. Få reguleringer gir en kostnadsfordel for varebilsegmentet, men hovedutfordringen virker å være useriøsitet og kriminalitet, skriver Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og Fafo i en ny rapport.

Det er avdekket mange lovbrudd og eksempler på uetiske lønns-og arbeidsvilkår i bilbransjen over tid. På oppdrag for Treparts bransjeprogram for bilbransjen har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) kartlagt arbeidsforholdene og utfordringer knyttet til useriøsitet og kriminalitet i bilbransjen. SØA finner blant annet at deler av bilbransjen kjennetegnes ved lav lønn, lav organisasjonsgrad og høy innvandrerandel. 

Kyniske rollehavere og aksjonærer som utnytter sårbare mennesker, forurenser, unndrar skatt og avgifter og bedrar NAV er den nedslående oppsummeringen etter at 37 virksomheter bilpleiebransjen i Oslo og daværende Akershus ble kontrollert i 2019. Samtlige av virksomhetene a-krimsenteret har kontrollert benytter utenlandsk arbeidskraft, både EU/EØS-borgere og tredjelandsborgere.

Rapporten gransker følgene som allmenngjøringen av renholdsoverenskomsten i 2011 har hatt på renholderes lønn.

Forskerne Bård Jordfald og Elin Svarstad finner at allmenngjøringen bidro til sterk lønnsvekst for renholderne i privat sektor som trengte det mest.