Rundt 200 000 arbeidsinnvandrere bor i Norge. Antallet har økt kraftig etter EU-utvidelsen i perioden 2004-2007, som åpnet det norske arbeidsmarkedet for en rekke nye EU-land fra Øst-Europa. Hvordan har denne utviklingen påvirket det norske arbeidsmarkedet og arbeiderne i bransjene som er mest berørt? Her er fire funn fra doktoravhandlingen til Maria Forthun Hoen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

2020 – et år preget av unntakstilstand, skriver Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i sin årsrapport for 2020. Koronapandemi og vekterstreik medførte at de fem servicesentrene i perioder var stengt eller hadde begrenset åpningstid. Antall personer som kom til Norge for å jobbe i 2020 var langt lavere enn i 2019, og det var naturlig nok dermed også langt færre henvendelser til servicesentrene i 2020.

I Norge lever det et ukjent antall irregulære migranter, altså personer som ikke har lovlig opphold. Noen av de irregulære migrantene livnærer seg gjennom ulovlig arbeid.
 
– Noen kommer for å jobbe – andre jobber for  å klare seg her. Stiller svakt i forhandlinger og er sårbare for utnytting, sa Fafo-forskerne Ragna Lillevik og Guri Tyldum da de i dag presenterte en ny Fafo-rapport om irreguær bistand til irregulære migranter.

Dette er den aller første spørreundersøkelsen blant bosatte arbeidsinnvandrere i Norge. Til sammen 1000 polske og litauiske arbeidstakere er blitt spurt om arbeids- og levekår. Flertallet av dem har bodd i Norge i en årrekke, er fast ansatt og i liten grad utsatt for dårlig behandling på jobb. Samtidig er arbeidsinnvandrerne konsentrert i bestemte deler av arbeidsmarkedet, har lavere inntekt enn gjennomsnittet av norske lønnstakere og eier i mindre grad sin egen bolig.

Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa dras hit av gode lønninger, viser Fafo-undersøkelse. Et flertall av dem som bosetter seg her, slik som Eglė (bildet) og Mindaugas, ønsker å bli. De brøt opp fra Litauen med tre barn og to katter.

Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring ble etablert i 2016, og forvaltes av NOKUT. Denne rapporten ser på virkninger og erfaringer etter fire års drift. Forskerne konkluderer med at ordningen i mange tilfeller kan virke positivt på arbeidsvilkår og jobbmuligheter for den enkelte arbeidstaker og for bedriftene som trenger dokumentasjon.

EUs regionkomite (CoR) har debattert EU-kommisjonens initiativ om minstelønn.

– Vi trenger et bindende mål om en minstelønn som representerer minst 60% av den nasjonale brutto medianlønnen og 50% av den nasjonale brutto gjennomsnittslønnen, heter det i en uttalelse fra EUs regionkomite (CoR) 19. mars.

Sjåførene etterlyser bedre rasteplassfasiliteter og overnattingssteder, kortere kjøreperioder og bedre lønnsforhold. Dette kommer frem i en ny rapport hvor 260 sjåfører av rumensk- og bulgarsk-registrerte lastebiler er intervjuet.
Fafo-forskerne Mona Bråten og Ragnhild Steen Jensen er medforfattere på TØI-rapporten som er laget på oppdrag fra Treparts bransjeprogram for transport.

Det tverretatlige samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er sentralt for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet (a-krim).  Deres felles årsrapport for 2020 viser at A-krimsentrene gjennomførte 42 aksjoner og kontrollerte over 2550 virksomheter.

Felles europeisk minstelønn, nye og reviderte direktiver om utstasjonering, familie-arbeidsliv og arbeidsvilkår – det skorter ikke på nye tiltak fra EU-kommisjonen. FAOS-forskere har analysert EU's arbeidsmarkeds- og velferdspolitiske tiltak i perioden fra 2017–20. Analysen viser at danske aktører må kjempe hardt for å opprettholde respekten for den danske modellen.

De største innvandrergruppene i Norge, som personer fra Polen og Somalia, er overrepresentert både når det gjelder smitte og sykehusinnleggelser. Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at overrepresentasjonen gjelder over hele landet, og FHI sier de nye tallene om forskjellene i smitte i «liten grad» kan forklares med bosted og yrke.

Kunnskapsdepartementet (KD) nedsatte høsten 2019 en arbeidsgruppe som skulle vurdere utvidelser av dagens godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring, både med nye land og nye fagområder.

Arbeidsgruppen, som leverte sin rapport til KD i november 2020, ønsker å videreføre godkjenningsordningen slik den er i dag.