Under koronapandemien har de fleste vært mer hjemme. Enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert blant de som har fått påvist koronasmitte. Trengsel og plassmangel kan ha konsekvenser for smittespredning, og SSB har nå undersøkt innvandreres boforhold. IDe finner at innvandrere bor i snitt på mindre plass enn ikke-innvandrere.

Analysen er basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Undersøkelsen er unik fordi den gir et bredt bilde av levekår, holdninger og verdier blant innvandrere fra 12 av de største innvandringslandene til Norge, deriblant Polen. Et gjennomgangstema i analysene er betydningen av gode norskferdigheter. Nesten halvparten av polakkene har dårlige norskferdigheter, den desidert høyeste andelen av alle landgruppene.

– Arbeidslivskriminalitet innen transport- og renholdsbransjen1 og Lime-saken2, illustrerer at det innen økonomisk kriminalitet ofte er nettverk som benytter tilsynelatende lovlig virksomhet til å begå organisert kriminalitet, skriver ØKOKRIM i en rapport som gir et strategisk situasjonsbilde på utfordringene knyttet til kriminelle nettverk innenfor ØKOKRIMs ansvarsområde.

Betydningen av norskkompetanse hos utenlandske arbeidstakere har økt i takt med arbeidsinnvandringen og et stadig mer internasjonalisert arbeidsliv. En ny Fafo-rapport, som ble lansert i dag, belyser språkutfordringer på arbeidsplassen i tre ulike bransjer: ved et sykehjem, et universitetsinstitutt og på byggeplassen.

Finland har lavest sysselsetting for innvandrere fra de fleste land og regioner, fulgt av Danmark. Norge har høyere sysselsetting enn Sverige for dem fra arbeidsinnvandringsland, mens Sverige har klart høyest sysselsetting for dem som kommer fra flyktningeland. Dette er noen av resultatene som kommer frem i «En komparativ analyse – Innvandring og innvandrere i Norden.»

Ansatte i bemanningsbyråer er en sammensatt gruppe, hvor andelen østeuropeere har økt kraftig etter at EU-utvidelsen i 2004 åpnet det norske arbeidsmarkedet for østeuropeiske arbeidstakere. Dette kommer frem i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Forskerne har sett på omfanget av selvstendig oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå i perioden 1995–2018.

En ny rapport fra FAOS, Københavns Universitet analyserer arbeidsmarkeds- og velferdspolitiske tiltak på EU-nivå i perioden 2017–20, med spesielt fokus på roller og stillinger til danske aktører. Rapporten gir en kort oversikt over kommisjonens og de europeiske arbeidsmarkedets arbeidsprogrammer, samt en rekke konkrete tiltak. Dessuten analyseres fire case. Det reviderte utstasjoneringsdirektivet og EUs minstelønnsforslag er to av casene.

I 2020 har Sverige vært medlem av EU i 25 år. En ny rapport ser på effekten av EU-medlemskap på utstasjonering av arbeidere til Sverige. Spørsmålet har vært mye diskutert – ikke minst etter det såkalte Laval-målet (2007) – og det har vært betydelig usikkerhet om både størrelsen på utsendelsen og dens effekter.

Fafo-forskerne Anne Mette Ødegård og Mona Bråten har bidratt til denne svenske forskningsantologien om konkurransevilkårene i byggebransjen. Deres bidrag bygger på forskning om hvordan arbeidsinnvandringen har påvirket HMS-vilkårene i norsk byggebransje.

I dag omfattes ikke varebilsegmentet av de fleste lover og regler som gjelder for øvrig godstransport på vei, som allmenngjort tariffavtale, krav til kjøre- og hviletid, yrkessjåførkompetanse eller løyve. Få reguleringer gir en kostnadsfordel for varebilsegmentet, men hovedutfordringen virker å være useriøsitet og kriminalitet, skriver Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og Fafo i en ny rapport.

Det er avdekket mange lovbrudd og eksempler på uetiske lønns-og arbeidsvilkår i bilbransjen over tid. På oppdrag for Treparts bransjeprogram for bilbransjen har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) kartlagt arbeidsforholdene og utfordringer knyttet til useriøsitet og kriminalitet i bilbransjen. SØA finner blant annet at deler av bilbransjen kjennetegnes ved lav lønn, lav organisasjonsgrad og høy innvandrerandel.