Ikke all næringsvirksomhet har stoppet under virus-krisen. I byggebransjen går mye av arbeidet nesten for fullt. – Vi har polske og portugisiske arbeidere her, som gikk i en rotasjon med hjemlandet. Men med karantenebestemmelsene ville jo ikke dette gå. Heldigvis gikk arbeiderne med på å bli værende og ikke reise hjem i rotasjon – og dermed kunne alt av betongarbeide fortsette som før, sier prosjektleder Owe Holm i entreprenørfirmaet Hent.

Regler krever at permitterte må oppholde seg i Norge for å få dagpenger. Men tusenvis av østeuropeiske arbeidsinnvandrere som normalt jobber i blant annet industrien og byggebransjen, har ikke mulighet til å oppholde seg i Norge nå. – Alle som jobber i Norge skal behandles likt. Vi skal ikke ha noen underklasse av arbeidsinnvandrere, sier Jørn Eggum, forbundsleder i Fellesforbundet. Nå krever Fellesforbundet at arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen rydder opp og sørger for at også disse arbeidstakerne får dagpenger.

Staten bør stimulere næringslivet under koronakrisen ved å kutte ut tidkrevende anbudsrunder for offentlige anskaffelser, mener Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Aps Terje Aasland, som er nestleder i næringskomiteen på Stortinget, mener på sin side forslaget er krevende og at man bør forholde seg til gjeldende regler. Tildeling av oppdrag uten konkurranse kan nemlig fort bli veldig dyrt. 

De 15 regionale verneombudene (RVO) i Fellesforbundet rapporterer til Edvard Eidhammer Sørensen. Han forteller at  to ting går igjen etter at koronatiltakene har vart i nesten tre uker: Nedgang i bruken av innleie og utenlandsk arbeidskraft. Og utfordringer knyttet til hygiene og smittevernstiltak på de mindre arbeidsplassene.

Når det er krisetider, tyr næringslivet ikke minst til offentlige anskaffelser. Det viser en gjennomgang Anbud365 har foretatt av ulike innspill til regjeringens ulike krisepakker. Også nord-norsk byggenæring har stor tro på at offentlige anskaffelser kan bidra til en lysere fremtid.

I denne veiledningen redegjør EU-kommisjonen for hvilke muligheter og fleksibilitetsmekanismer EU's ramme for offentlige anbud gir når det gjelder innkjøp av varer, tjenester og arbeid som kreves for å håndtere koronakrisen. EØS-avtalen setter strenge rammer for offentlig sektor, både når det gjelder organisering og drift. Norge må følge EUs anbudsregler for offentlige innkjøp.

Koronasituasjonen fører til at mange utenlandske sesongarbeidere i landbruket har problemer med å komme seg til Norge. Landbruket trenger arbeidskraft, samtidig som antall permitterte og arbeidsledige er rekordhøyt. Det innføres derfor en midlertidig ordning med redusert føring av timer på meldekortet for dagpengemottakere som arbeider i jordbruk, skogbruk og gartneri.

På grunn av koronakrisen frykter norske bønder og andre arbeidsgivere mangel på sesongarbeidskraft fra utlandet. Dette gjelder spesielt fra land utenfor EØS-området, som Ukraina og Vietnam. Det er imdlertid åpnet for innreise for EØS-borgere som jobber i en næring med kritisk behov for arbeidskraft, slik som jordbruk. Og den største gruppen utenlandske sesongarbeidstakere kommer fra EØS-land.

Europakommisjonen har laget retningslinjer knyttet til fri bevegelse av arbeidskraft under COVID-19 utbruddet. I notatet påpekes det at grensearbeidere, utsendte arbeidstakere og sesongarbeidere utfører kritiske oppgaver i mange land, og at en samordnet tilnærming på EU-nivå som legger til rette for at disse arbeidstakerne kan fortsette å krysse de indre grensene er avgjørende.

– Koronautbruddet har for noen oppdragsgivere utløst behov for anskaffelser ingen forutså for bare få uker siden. De ordinære prosedyrene kan da ta for lang tid, men anskaffelsesforskriftene er forberedt på krisesituasjoner og har prosedyrer som sikrer balanse mellom beredskap og konkurranse også i slike tilfeller, skriver senioradvokat Lene Moe Blom og partner Marie Braadland, Advokatfirmaet Grette.

Narvik kommune har gjort unntak for karantenebestemmelsen og satt innleide svenske og latviske sykepleiere i arbeid i sykehjem tre dager etter at de kom til landet. – Uforsvarlig, mener Sykepleierforbundet.

– Du får ikke folk som bor i Norge til å jobbe for den allmenngjorte minstelønna i jordbruket, det skjønner alle. Store deler av landbruket har gjort seg avhengig av det ulike regjeringer har lagt til rette for, nemlig billig arbeidskraft fra Øst-Europa og Asia. Næringa må selv ta et stort ansvar for det. Sterke krefter i landbruket gjør dette fordi det er veldig lønnsomt, de tjener penger på at dette skal fortsette, sier stortingsrepresentant (Sp) Per Olaf Lundteigen.