Flere britiske jobbsøkere skal ifølge avisa The Guardian ha uttrykt sinne over påstander om at de er for late eller for kresen til å ta jobber i landbruket, og hevder at bønder favoriserer billig, utenlandsk arbeidskraft.

I fjor importerte Norge mat fra 150 land. I mange av dem herjer nå koronaen. Det skaper bekymring både hos matimportører og norske bønder. – Både våre norske og utenlandske produsenter er bekymret for hvordan de skal skaffe nok kvalifisert arbeidskraft til å så, produsere, høste og pakke produktene som står for døren de neste månedene, forteller Pia Gulbrandsen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama Gruppen AS.

– Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.  Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, skriver Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Frankrike ber om seks måneders suspensjon av kabotasjeregelverket med bakgrunn i  «alvorlige markedsforstyrrelser». Men Tyskland støtter ikke forslaget. «Hvordan skal Tyskland som stor eksportnasjon kunne forby at utenlandske transportører operer lovlig i landet, når vi samtidig er helt og holdent avhengig av utenlands arbeidskraft for produksjonen?», er holdningen derfra.

Mer tilsyn må til for å bekjempe koronakriminalitet og utnyttelse av sårbare arbeidstakere, mener både nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad og NTL-leder Kjersti Barsok.  – Det er en del utenlandske arbeidstakere som verken kan eller vil reise hjem på grunn av karantenebestemmelsene. De befinner seg i en situasjon der det er enda lettere å utnytte dem, sier Krogstad.

Landbruksdirektoratet overvåker forsyningssituasjonen i Norge og inn til landet. Direktoratet skriver at tiltak som er iverksatt for å sikre sesongarbeidskraft (forlenget opphold, fritak for bortvising for arbeidere fra EØS, redusert timeføring for de i permisjon) reduserer utfordringen med mangel på arbeidskraft i grøntsektoren. Arbeidsintensive frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter har uttalt at de også ønsker seg tilgang på sesongarbeidere fra land utenfor EØS-området.

«Spesialister» fra land utenfor EØS-området får ikke får lov til å arbeide med noe annet og/eller ta jobber hos andre bedrifter enn den jobben de er her for. De anses derfor ikke som «reelle arbeidssøkere» og har ingen rett på dagpenger. NRK har spurt partiene på Stortinget hva de mener om saken. Rødt, SV, Ap, Venstre, KrF og Høyre sier at de vil endre regelen og sikre denne gruppen inntekt i koronakrisen.

Import av varer og tjenester kan bli dyrere som følge av koronakrisen. Norsk Bondelag tror dessuten at norskprodusert mat, inkludert frukt, grønt og kjøtt, kommer til å bli dyrere. – Årsaken til det er ekstraordinære kostnadsøkninger både hos foredlingsindustrien og bonden som følge av koronasituasjonen, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Fellesforbundet har gjort en undersøkelse blant sine polske medlemmer som viser at halvparten av de spurte ikke er i Norge, men befinner seg i Polen. – Disse trengs for å gjøre en god jobb i Norge, sier lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum. Av verftsarbeiderne er hele 88 prosent i Polen. Ni av ti polakker i denne bransjen er enten permittert eller arbeidsledig. Undersøkelsen presenteres på et webinar i regi av Fafo Østforum torsdag 23. april.

Mange faste utenlandske sesongarbeidere kommer ikke til Norge i sommer. I stedet søker hundrevis av permitterte på ledige jobber i landbruket. 2.200 har så langt registrert seg og kan ta sesongjobber gjennom Norsk landbrukstjeneste. Men det er ikke nok med norsk arbeidskraft. Det haster med å hente flere fra utlandet, varsler Gartnerhallen.

Tomme hyller i matbutikken, mangel på sesongarbeidere i landbruket – men også mer hjemmedyrking og nye initiativer. Nordic Food Policy Lab innleder nå en rekke samtaler for å inspirere til en mer bærekraftig matpolitikk i kjølvannet av koronakrisen.

Bøndene mangler sine utenlandske sesongarbeidere, og timelønnen er for lav for arbeidstakere bosatt i Norge. Debatten fortsetter:

– Det innlysende svaret er å tilby en konkurransedyktig lønn som arbeidstakere bosatt i Norge kan leve av. I denne spesielle situasjonen bør en økning av de allmenngjorte minstelønnssatsene kunne fases inn i forbindelse med krisepakkene, skriver representanter fra Fellesforbundet og LO Innlandet.