Regjeringen bruker mer oljepenger enn planlagt. Noen av pengene i dagens krisepakke går til bedrifter som har utenlandsk arbeidskraft i innreisekarantene. Næringsminister Iselin Nybø (V) peker blant annet på næringer som verftsindustrien og bygg og anlegg.

– Kostnader med smittevern tilknyttet utenlandske arbeidere er noe verftene har hatt siden pandemien slo inn. Fordi verftene ikke har hatt omsettingsfall i denne perioden, så har de heller ikke kommet inn under noen av støtteordningene. Det er urimelig og helt uakseptabelt, skriver Sunnmørsposten.

Importsmitte frå utanlandske arbeidskraft er ei stor utfordring for Noreg. Alle tilsette ved eit skipsverft i Vestnes må halde seg heime etter at ein utanlandsk arbeidar er koronasmitta. No innfører regjeringa strengare krav for innreise. Ålesund-ordfører helsar nye tiltak velkomen. NHO-direktør etterspør kompensasjonsordningar for smitteverntiltaka.

Seks bedrifter langs kysten har hatt smitteutbrot blant utanlandske arbeidarar. I Vestland ber dei om ei innstramming av karantenereglane som industrien tidlegare har fått mjukna opp.

På innretningene ble bemanningen redusert for å kunne overholde smittevernregler og eventuell koronasmitte om bord. Og på land: mange verft og byggeplasser i Norge baserer seg på bruk av utenlandsk arbeidskraft i tillegg til den norske bemanningen, og aktivitetene ble umiddelbart redusert da verftene måtte sende utenlandske arbeidere hjem for å hindre smitte.

Fleire norske verft har blitt ramma av utanlandsk importsmitte. No vil Kværner Stord at alle utanlandske arbeidarar skal testast også i heimlandet. – Det er ein fordel at dei utlendingane som kjem til Noreg blir testa i heimlandet, seier direktør Knut Sunde i Norsk Industri. Men slike testar er ikkje godkjende av norske myndigheiter. Utanlandske arbeidarar må difor testast også når dei kjem til Noreg.

Hjørnesteinsbedrifta Kværner på Stord tek ingen sjansar når 200 polske arbeidarar i dag kjem frå Polen for å jobbe på verftet. For å få polakkane raskt ut i arbeid, blir det no sett opp eit eige koronatelt der mellom 200 og 400 personar kan hurtigtestas kvar veke.

Hvordan har EUs østutvidelse og teknologiske endringer påvirket lokalisering, arbeidsdeling og strømmene av arbeidskraft og investeringer mellom ulike regioner og ledd i produksjonskjedene? Det er ett av spørsmålene som Fafo og Institutt for samfunnsforskning – i samarbeid med forskere fra fem land  – skal besvare gjennom prosjektet Shipping off labour: Changing staffing strategies in globalised workplaces (ShipGlobal).

Ulsteinvik-verftet utbetalte ikke lønn og feriepenger til tida. Det kroatiske storkonsernet DIV Group, som kjøpte verftet av Hurtigruten i januar, søker nå om konkurs for verftet og dets to datterselskap. Totalt 400 ansatte er rammet, hvorav rundt 240 skal være utenlandske arbeidstakere, organisert i det ene datterselskapet.

Fellesforbundet har foretatt en oppdatert undersøkelse av polske medlemmers situasjon, presentert i et eget notat: – Hovedbildet er bedring. Samtidig er det stor forskjell på gruppene. Bygningsarbeiderne ble stort sett i landet, men ser man på verftsarbeiderne, er fortsatt 60 prosent i Polen i juni, sier avdelingsleder Line Eldring. Fremdeles er det betydelig høyere arbeidsløshet blant polakkene enn andre medlemmer.

Mange av Fellesforbundets utenlandske medlemmer sliter med å få utbetalt dagpenger de har krav på. Spesielt i verftsbransjen er mange utenlandske arbeidstakere sendt hjem. Forbundsleder Jørn Eggum mener at regjeringa har vist «oppsiktsvekkende passivitet».