– I Norge har vi en god sosial profil. Det gjør at selv om vi leier inn arbeidskraft fra utlandet, så har de norske vilkår og norsk lønn, sier Bengt-Olav Berntsen, adm.dir i HAF Power Solutions.

Han er kritisk til at det hittil ikke har vært mulig å stille de samme krav til utenlandske leverandører som myndighetene setter til norske verft og norske leverandører.

Norske verft har i mange år sett offentlige prestisjeoppdrag glippe til utlandet. Nå kan en ny rapport peke ut riktig vei for både regjering og anbudsvinnere.

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at en vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, for å sikre at norsk maritim industri effektivt kan konkurrere om offentlige oppdrag. Nå har fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mottatt utredningen av handlingsrommet i EØS-avtalen.

– Ikke overraskende finner vi at andel lønnstakere med lønn under de allmenngjorte satsene er lavere i virksomheter med tariffavtale. Lavlønn er et viktigere kjennetegn for ikke-bosatte enn bosatte, skriver forfatterne av et nytt Fafo-notat som tar for seg lønnsfordelingen innenfor bransjer og yrker med allmenngjort lønn høsten 2021.

Fordi mange norske verft benytter bemanningsbyråer, frykter næringen nå konsekvensene av innleieforbudet, skriver Kystens Næringsliv. 

– En forventning om at næringen skal gi fast ansettelse i et slikt omfang, vil bety kroken på døren for mange, sier administrerende direktør Asle B. Strønen i Norske Skipsverft.

Leder av LOs næringspolitiske avdeling, Kenneth Sandmo er bekymret. Det offentlige har sendt 14 store byggoppdrag ut av landet siden 2017.

Fafo har vært fast bidragsyter under Arendalsuka i en årrekke. I 2022 inviteres det til 13 seminarer, samt en forskerstafett med 15 etapper. Østforum-relevante arrangementer:

• Ryddigere byggebransje på Sørlandet? Konsekvenser av et forbud mot innleie i Oslofjordregionen.
• Lavlønnsfella: Hvorfor vil ikke Norden ha drahjelp av EU?
• Kompetanse i byggenæringen – hva skjer med fagene og fagligheten?
• Hva vi vet om verftsindustrien og verftsarbeidere i Norge.

Overtredelsesgebyret skal «overstige gevinsten som er oppnådd» ved lovbrudd. Men uansett hvor mye et selskap tjener på å bryte loven, kan ikke gebyret fra Arbeidstilsynet overstige 1,65 millioner kroner. Nå krever Fellesforbundet at grensen fjernes.

På papiret så alt fint ut. Men falske timelister skjulte underbetaling av arbeidere. Nå er en underleverandør ved Ulstein Verft dømt i retten.

Under eit tilsyn av underleverandørar på verftet Vard Søviknes fann a-krimsamarbeidet omfattande brot på lønns- og arbeidsvilkår. Rumenske golvleggarar som jobba for ned i 30 kroner timen, 70 timars veker og tre veker i strekk utan fri. No har bedrifta tatt grep.

Arbeidstilsynet, Politiet og Skatteetaten har hatt et kontrollprosjekt mot norske skipsverft, der det ble avdekket dårlige arbeidsforhold for utenlandske arbeidere. Vard la seg langflat da pressen begynte å skrive om resultatene fra prosjektet. Men nå går Norske Skipsverft ut og sier verftene ikke kjenner seg igjen i store deler av det som kommer fram i rapporten.

A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal har avdekket alvorlige brudd på en rekke regler ved flere verft. Noen vil hevde at forbud mot innleie vil være rett resept for å løse problemet. Maritimt Forum Nordvest mener at forbud ikke er veien å gå.