Ungarn ble del av EU under øst-utvidelsen i 2004. 83,8 prosent av stemmegiverne i den forutgående folkeavstemmingen ønsket medlemskap.
De er ellers medlemmer av Europarådet (1990). OECD (1996), Nato (1999) og del av Schengen-området (2007).
Tross sterk vekst, er landets økonomi fremdeles liten og relativt sett fattig, både målt som helhet og per innbygger. Landet har blitt hardt rammet av krisene siden 2008, men har kommet seg raskt opp igjen, og viser gode tegn på å ta igjen EU-gjennomsnittet på en rekke indikatorer.
Industrien er relativt stor som andel av økonomien. Særlig bilindustrien er viktig.
Arbeidsmarkedet har også vist svært gode tall, med høy sysselsettingsandel og skarpt økende lønninger. Inflasjon og overoppheting av økonomien spøker like fullt i bakgrunnen.
Under ledelse av det nasjonalkonservative partiet Fidesz har landet vært i opphetet konflikt med EU en rekke ganger, og har risikert sanksjoner. Uavhengigheten til rettssystemet, sivilsamfunnet og pressen har vært under press, og landet har i EU-sammenheng en høy tilstedeværelse av korrupsjon.
Hovedstad er Budapest. Nasjonal valuta er forint(er) (HUF), men med pågående søknad om innlemmelse i euro-sonen.
Kjappe tall
-
Folketall (2021)
-
BNP per innbygger (2020)
-
Kjøpekraftjustert BNP per innbygger (2020)
-
Realvekst i BNP, 2018–2020
-
Arbeidsledighet, 2018–2020
-
Organisasjonsgrad (2020)
-
Tariffavtaledekning (2019)
Velg tema
-
Alf Tore Bergsli
-
oktober 2021