– Utenlandsk arbeidskraft driver i stor grad toppene i fiskeforedlingsindustrien. Titusener av utenlandske ansatte holder landbruk og industri i gang, mens nordmenn går ledige. Slik kan vi ikke ha det, skriver Else-May Norderhus, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Fredrikstad kommune og Skatteetaten lanserer i dag satsingen tettpå:Fredrikstad. Målet er å redusere etterspørselen etter useriøs arbeidskraft i byggenæringen. – Tettpå-satsingen gjør at vi kan påvirke og dyktiggjøre forbrukerne til å ta informerte valg når de skal hyre håndverker. Forbrukeren har en nøkkelrolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet. For enkelt sagt er det slik: ingen etterspørsel, intet svart arbeid, sier Erik Nilsen, skattekrimsjef i Skatteetaten.

– I 20 år så har de berget oss, men nå ser vi på dem som et problem. Det store problemet er at nordmenn ikke vil ha disse jobbene, sier Kristofer Reiten, daglig leder ved fiskemottaket Vikomar i Hustadvika kommune i Romsdal. Han reagerer på all negativiteten rundt sesongarbeidere som i årevis har jobbet i fiskeribransjen i Norge.

–  Hvis vi virkelig mener at fiskeriene er ei framtidsnæring, hvorfor har vi da problemer med å holde vesentlige deler av næringa gående under en pandemi? Årsaken er, ifølge næringa, at nordmenn ikke har kompetanse til denne jobben lenger,  skriver Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys.

Arbeidstilsynet gjennomførte 10.000 tilsyn og bare 39 ble anmeldt for arbeidskriminalitet i fjor. Nå frykter flere cowboy-tilstander i bransjen. – Hvis samfunnet oppfatter at risikoen er liten og at straffen man risikerer er lav, blir vi uroet for hva slags tilstander vi får i norsk arbeidsliv, sier Kjersti Barsok, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Spørsmålet om sosial dumping og «importert arbeidskraft» kommer nå opp som følge av at grensene stenges, også for arbeidsinnvandrerne som det norske samfunnet er blitt helt avhengig av.  Arbeidsinnvandring i seg selv er ikke et problem. Men det haster å innføre langt mer effektive tiltak mot sosial dumping enn de som er forsøkt det siste tiåret, skriver Magnus Marsdal.

Oslo Havn vil at Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) skal fjerne stempelet havna fikk som bekvemmelighetshavn i 2017, men foreløpig blir Oslo stående på verstinglista.

– Arbeidsgiveren stjeler lønna hans, så oljearbeideren lever av søppel. Det må bli slutt på klassejustisen. Lønnstyver må straffes, skriver kommentator Eva Nordlund.

– Kommuner konkurrerer om å være best i klassen i arbeidet for et seriøst arbeidsliv, samtidig presser de samme kommunene prisene til bunns når rørleggeren skal utføre serviceoppdrag for dem, skriver Marianne W. Røiseland, adm.dir i Rørentreprenørene Norge.

52 litauiske lastebilsjåfører har saksøkt sin tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge. De vil ha etterbetalt lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner. Rettsaken startet 8. januar. Det er satt av 38 dager i retten til saken. I denne artikkelen utdyper FriFagbevegelse bakgrunnen for søksmålet.

Vegvesenets krimenhet har lagt fram en rapport som konkluderer med at det i transportnæringen i Norge er nærmest fritt fram for organiserte banditter. Nå trengs mer effektive sheriffer som kan rydde opp blant transportkjeltringene, skriver Yrkestrafikkforbundet.

Statens vegvesen og Arbeidstilsynet tilbakekalte transportløyvene til Vlantana Norge AS i februar 2020. Nå, samtidig som rettssaken mot det konkursrammede datterselskapet til litauiske Vlantana pågår i Øvre Romerike tingrett, ble vedtaket opphevet og Vlantana Norge har fått tilbake sine transportløyver.