Organisasjonsgrad er andelen lønnstakere som er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Organisasjonsgraden i Norge er rundt 50 prosent, men det er stor variasjon mellom ulike bransjer og sektorer. 

Sett under er organisasjonsgraden betydelig lavere blant bosatte arbeidsinnvandrere fra EU-landene i Sentral- og Øst-Europa (24 prosent). Dette kan delvis forklares med at arbeidsinnvandrerne er overrepresentert i bransjer med generelt lav organisasjonsgrad og svak tariffavtaledekning, eksempelvis privat service og bygg. Forskjellen er spesielt tydelig for innvandrere med kort botid i Norge. 

Sterke organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden står helt sentralt i den norske arbeidslivsmodellen. Derfor har manglende fagorganisering blant arbeidsinnvandrere vært et gjentakende tema for, og en frembrakt bekymring for partene i årene etter 2004.

Arbeid som innvandringsgrunn

En av de største endringene i norsk arbeidsliv de siste tiårene, er arbeidsinnvandringen som fulgte av EU-utvidelsene i 2004 og 2007. Utvidelsene ga norske virksomheter tilgang på arbeidskraft som var villig til å arbeide for en lavere lønn enn det som ellers gjelder i norsk arbeidsliv. 

Mange av de nye arbeidstakerne ble rekruttert inn på siden av det organiserte arbeidslivet, i virksomheter uten aktive fagforeninger eller tariffavtale. 

At mange arbeidsinnvandrere pendler, eller anser oppholdet i Norge som midlertidig, vil kunne svekke deres interesse for fagorganisering, og på den måten gjøre det utfordrende å styrke organisasjonsgraden i utvalgte bransjer. I tillegg er det, sammenliknet med norskfødte, mange arbeidsinnvandrere som er innleide arbeidstakere.

Arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsene har i relativt stor grad tatt form av tjenestevandring, hvor norske tjenestetilbydere rekrutterer arbeidskraft i utlandet, eller hvor utenlandske selskaper påtar seg oppdrag i Norge.  

Tabellen nedenfor gir en oversikt over organisasjonsgrad med utgangspunkt i innvandringsgrunn i 2019 (Nergaard & Ødegård, 2022):

Bransje og sektor

I Norge er innvandrere overrepresentert i visse bransjer og type jobber, hvor mange befinner seg i bransjer preget av lav organisasjonsgrad i utgangspunktet. Andre havner i virksomheter med fagforening og tariffavtale. 

Ofte jobber arbeidsinnvandrere fra EU-land i Øst-Europa innen bygg, anlegg og i deler av industrien, og i forretningsmessig tjenesteyting  som renhold, vakt og bemanningsselskaper. Arbeidsinnvandrere fra øvrige land jobber gjerne innen undervisning, forskning, og faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.

Arbeidsinnvandrere fra EU-land i Øst-Europa har den laveste organisasjonsgraden i privat sektor (21 prosent), men en langt høyere organisasjonsgrad innen offentlig sektor (65 prosent). Dette gjenspeiler den totale organisasjonsgraden, som er dobbelt så høy i offentlig sektor som i privat sektor. 

I noen bransjer preget av store antall arbeidsinnvandrere, er organisasjonsgraden 10-20 prosentpoeng lavere blant arbeidsinnvandrere enn arbeidstakere uten innvandringsbakgrunn. Her er eksempler bygg og anlegg, industri, transport og undervisning. I andre bransjer, for eksempel i en del servicebransjer i privat sektor, eller helse-, sosial- og omsorgstjenester er det liten forskjell mellom gruppene. 

Botid

Forskning viser at botid har stor betydning for å bli fagorganisert. Forskjellen er mindre mellom innvandrere og arbeidstakere uten innvandringsbakgrunn, jo lengre botiden er. 

Nergaard og Ødegård (2022) finner at kun 16 prosent av arbeidsinnvandrerne med inntil to års botid er fagorganisert, sammenliknet med 53 prosent blant arbeidsinnvandrere som har vært i Norge i mer enn 20 år.

Referanser

Bratsberg, B. & Raaum, O. (2021). Utenlandsk arbeidskraft i Norge 1990-2017. Vedlegg til NOU 2021:2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-2/id283252/  

Nergaard, K. & Ødegård, A. M. (2022). Organisasjonsgrad blant arbeidsinnvandrere. Fafo-notat 2022:12. 

Nergaard, K., Barth, E. & Dale-Olsen, H. (2015). Lavere organisasjonsgrad, et spørsmål om nykommere? Søkelys på arbeidslivet, 32(1-2), 91-110.