Om innvandrere og fagorganisering
Nesten to av tre innvandrere i Norge er ikke fagorganiserte. Helsefagarbeider Bashir Khawaja (41) var én av dem, helt til et møte med ledelsen endret hans måte å tenke på.
Fafo-tall fra 2021 viser at botid er avgjørende. Innvandrere som kom til Norge før 1990, er like organiserte som resten av befolkninga. Sånn sett kan kanskje regjeringa bare lene seg tilbake og vente på at tiden skal gå?
– Men nå har noen av bransjene etter hvert fått så mange arbeidsinnvandrere at jeg tror ikke de har tid til å vente, sier Fafo-forsker Anne Mette Ødegård.
Hun tenker for eksempel på renhold-, hotell- og serveringsbransjen.
Andelen med innvandrerbakgrunn i helsesektoren er også økende. I Oslo står de nå for hele 40 prosent av årsverkene, ifølge tall fra Helsedirektoratet.
– Respekt for ledelse er innprentet i mange kulturer, inkludert i den jeg kommer fra. Det sitter i ryggmargen, og jeg tror det er én av årsakene til at en del ikke melder seg inn, sier helsefagarbeider Bashir Khawaja.
Han mener det er fint med respekt og arbeidsmoral, men vektlegger at dette også kan misbrukes av arbeidsgiverne.
Khawaja er tillitsvalgt i Fagforbundet, og har kjempet fram rettigheter for 700 helsearbeidere i hovedstaden. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, og mange var i utgangspunktet uorganiserte.
Etter fem år som pleieassistent fikk Khawaja ved hjelp av Fagforbundet fast kontrakt. I «Operasjon AML 14», aksjonsgruppa som hjelper helsearbeidere ut av deltid og over i fast jobb, møter han ofte en misforstått respekt for å bare godta det arbeidsgiver tilbyr.
– De som ikke er medlem, er ofte de som trenger det mest: Utledninger som ikke kan så mye om lover og regler, som ikke har gått på skole her, som tar mange ekstravakter, forteller en kollega, Binish Iqbal (30).
