I Norge og i en rekke andre vestlige land har den økonomiske ulikheten økt de siste tyve årene, og i samme periode har organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen for arbeidstakerne sunket.
I faktaflaket «Ulikhetsbarometeret – ulikhet og organisering i arbeidslivet», spør Fafo-forskerne Ester Bøckmann og Bjorn Dapi om arbeidstakere med lav inntekt i større eller mindre grad er tilknyttet en fagorganisasjon eller omfattet av en tariffavtale.
I stort finner de at lavinntektsgrupper kjennetegnes ved lav organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, og forskjellen i tariffavtaledekning mellom lavinntekts- og høyinntektsgrupper har økt over tid i privat sektor.
De finner også at fallet i tariffavtaledekning er tydeligst for de fattigste, fra 34 prosent i 2008 til 26 prosent i 2019, og at dette henger sammen med endringer i hvor de fattigste jobber.
Andelen arbeidstakere som jobber i næringer med høy tariffavtaledekning, som industri, transport og lagring har gått ned, mens andelen som jobber i næringer med lav tariffavtaledekning som overnatting og servering og forretningsmessig tjenesteyting har gått opp.
Videre er det en større nedgang i tariffavtaledekning for menn enn kvinner blant de økonomisk utsatte og de fattigste. Det henger sammen med den økte innvandringen til Norge etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007. Menn er overrepresentert blant arbeidsinnvandrere, og jobber i mindre grad i tariffbundne bedrifter.
Under seminaret presenterte Dapi funnene om ulikhet og det organiserte arbeidslivet, som deretter ble diskutert av Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda og Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. De to diskuterte de store bransjeforskjellene i organisasjonsgrad, arbeidsinnvandring og løsere tilknytning til arbeidet, prisen på fagforeningskontingenten, og arbeidsgivers holdninger.
Opptak fra seminaret finner du her.
De resterende faktaflakene finner du her: