Statistikk

Polen og Litauen topper statistikken over arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utlendingsdirektoratet (UDI) er viktige kilder for å følge omfanget av arbeidsinnvandringen.

Ifølge tall fra SSB økte folketallet med 531 600 personer fra 2004 til 2014. Den viktigste årsaken er den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU.

Per 1. juli 2017 var vi totalt 5 278 000 personer. Folketallet vokste med 10 600 personer fra 1. til 2. kvartal i 2017. Så svak vekst har det ikke vært i 2. kvartal siden før 2006 da arbeidsinnvandringen skjøt fart. Nettoinnvandringen fra land i Øst-Europa fortsetter å minke (se SSB-statistikk "Flyttinger" nedenfor), det gjør også trenden med at det stadig reiser flere svenske statsborgere enn det kommer hit.

SSB og UDI er viktige kilder for kunnskap om arbeidsinnvandrere. De lager statistikk befolkningsstørrelse, sysselsetting, arbeidsledighet og lønn. Klikker du på et av temaene nedenfor, kan du lese sammendrag av de ferskeste tallene innenfor valgte tema, og du finner lenke til selve statistikken.

Artikkelserie: Innvandrere i Norge 2017 (SSB)Lukk

Innvandrere i Norge er en artikkelsamling fra SSB som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

Samlingen inneholder tolv artikler som ble publisert fra 29. mai til 11. desember 2017. I første artikkel kan du lese om innvandrere og demografi. I de påfølgende får du blant annet vite mer om utdanning, deltakere i introduksjonsordningen, valgdeltakelse, arbeid, inntekt og lønn, innvandreres levekår, familiesammensetning og boforhold samt kriminalitet.

Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB)Lukk

I alt innvandret 42 100 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge i 2017. 13 800 av disse registrerte seg som arbeidsinnvandrere. Arbeidsinnvandringen til Norge fortsetter å falle. Fra en topp på 26 700 arbeidsinnvandrere i 2011 har denne innvandringen blitt redusert hvert år siden. I 2016 var det 14 400 arbeidsinnvandrere, i 2015 var det 18 100.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den største gruppen arbeidsinnvandrere. I 2017 ble det bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere – en nedgang på 13 prosent fra året før (i 2016 kom det 4 100 nye polske arbeidsinnvandrere). Litauiske arbeidsinnvandrere økte derimot med 4 prosent fra 2016 til 2017. Nesten 2 000 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere til Norge i fjor. Les mer:

Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar 2018 (SSB, 20.06.18)

Flyttinger - Innvandring og utvandring (SSB)Lukk

Det var en rekordstor nedgang i innvandring i 2017, mye fordi det kom færre fra Syria til Norge. Det innvandret også færre europeere, i alt 1 900, og 900 av disse var fra EU-land i Øst-Europa. Mange arbeidsinnvandrere flytter ut etter noen år i Norge. Blant de som kom i året med høyest arbeidsinnvandring, 2011, er det 67 prosent som fortsatt er bosatt ved utgangen av 2017. Det kommer fortsatt flere polske og litauiske borgere enn det utvandrer, men flytteoverskuddet er redusert og ligger på rundt 600 for begge grupper. Les mer:

Flyttinger - Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2018 (SSB, 23.04.18)

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB)Lukk

Ved inngangen til 2019 var 765 108 innvandrere og 179 294 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Tilsvarende tall ved inngangen til 2018 var hhv 2018 var 746 700 og 170 000, og ved inngangen til 2017 var tallene hhv 725 000 og 159 000.

Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 98 700 personer (ved inngangen til 2018 var det 98 200 polakker, dvs økning kun på 500 personer). De utgjør over dobbelt så mange som den nest største gruppen, som er innvandrere fra Litauen, med 39 300 bosatte. Disse etterfølges av innvandrere fra Sverige (35 600). Sterkest tilvekst blant innvandrere fra Syria, per 1. januar 2019 var det registrert 30 800 innvandrere fra Syria mot hhv 27 400 per 01.01.18 og 20 800 per 01.01.17. Syrerne er nå den femte største innvandrergruppen i Norge. Les hele artikkelen Lavere vekst i antall innvandrere (SSB, 05.03.19)

Se statistikken:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2019 (SSB, 05.03.19)

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert (SSB)Lukk

Nærmere 423 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2018. Disse utgjorde 66,6 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. Mange av innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandrere, og sysselsettingsandelen blant dem fra Norden på 79,7 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var 75,3 prosent. Den vesteuropeiske gruppen lå tett opptil med 74,7 prosent sysselsatte.

Les artikkelen Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 05.03.19)

Se statistikk:

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2018, 4. kvartal (SSB, 05.03.19)

Sysselsatte på korttidsopphold (SSB)Lukk

I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.

Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016. Les mer:

Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB, 04.04.17)

Statistikken publiseres fra 2018 sammen med Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.

Registerte arbeidsledige blant innvandrereLukk

Lønnsstatistikk for innvandrere (SSB)Lukk

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (UDI)Lukk

Arbeidsinnvandrere fra såkalte tredjeland - det vil si land utenfor EU/EØS-området - trenger arbeidstillatelse. Tallene for antall arbeidstillatelser finnes hos Utlendingsdirektoratet.

Se også: Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (Januar–desember 2018) (UDI)

Les mer:

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (2019) (UDI)

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (UDI)Lukk

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Fra et toppår i 2010 hvor 43 227 EØS-bordere registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge, er antallet for 2018 nå nede i 21 195. Det er nesten 15 000 færre enn i 2017 (36 009), og litt færre enn i 2016 (23 496). Tallene for årene før: 26 593 (2015), 34 200 (2014).