Innvandrere etter innvandringsgrunn (kilde: SSB)Lukk

Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2019. Færre innvandret på grunn av flukt eller familiære årsaker, men arbeidsinnvandringen fortsatte å stige.

Arbeidsinnvandringen til Norge har økt de to siste årene etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Antallet arbeidsinnvandrere økte med 900 personer – fra 15 200 i 2018 til 16 100 i 2019.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere i 2019 – omtrent samme antallet som året før. Drøyt 1 800 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere i fjor – det er 200 færre enn i 2018. Den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var indere med nesten 1 000 personer – det er 200 flere enn i 2018. Deretter følger Romania (900), Storbritannia (650), Tyskland (600), Latvia (550) og Spania (550) med flest ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som kom i 2019.

Se oppdatert statistikk om: Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB, 12.05.20)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Flyttinger – Innvandring og utvandring (kilde: SSB)Lukk

Polakker, litauere og svensker er tre grupper som har blitt fulgt med en viss interesse, siden de har vært de største gruppene av innvandrere bosatt i Norge i flere år. I 2019 var det 2 095 flere polakker som innvandret enn utvandret, mens nettoinnvandringen for litauere var 1171. Og for første gang på fire år kom det flere svensker enn det dro (190). Men etter sammenhengende nedgang i nettoinnvandringen siden 2012, var det i 2019 en økning sammenliknet med året før. 

Se oppdatert statistikk om: Flyttinger – Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2020 (SSB, 28.04.2020) 

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (kilde: SSB)Lukk

Antall bosatte innvandrere

Ved inngangen til 2020 var 790 497 innvandrere og 188 7574 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Tilsvarende tall for de tre foregående år var for hhv innvandrere og norskfødte med innvandrerfamilie:
01.01.2019: 765 108 og 179 294
01.01.2018: 746 700 og 170 000
01.01.2017: 725 000 og 159 000

Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 101 153 personer (ved inngangen til 2018 var det 98 200 polakker, dvs økning kun på 500 personer). De utgjør over dobbelt så mange som den nest største gruppen, som er innvandrere fra Litauen, med 40 632 bosatte. Disse etterfølges av innvandrere fra Sverige (35 568).

Tilvekst

Det er registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2020 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019. Etter Polen var den største tilveksten i bosatte fra India, med en økning på 1 600. Andre land med økt antall bosatte er Syria med 1 200 og Filippinene med 1 000.  Innvandrere fra nordiske land hadde en svak nedgang foregående år.

Les artikkelen Nesten 15 prosent er innvandrere  (SSB, 09.03.20)

Tabellen er basert på tall fra SSB:

Se oppdatert statistikk om: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2020 (SSB, 09.03.20)

Neste oppdatering: 9. mars 2021

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert (kilde: SSB)Lukk

Nærmere 439 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2019. Disse utgjorde 67,1 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. Mange av innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandrere, og sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Norden på 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent. 

Les artikkel: Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 02.03.20)

Se oppdatert statistikk om: Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2019, 4. kvartal (SSB, 02.03.20)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Sysselsatte på korttidsopphold (kilde: SSB)Lukk

I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.

Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016.

Se statistikk om: Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB, 04.04.17)

Statistikken er ikke oppdatert siden 2017, fordi den fra 2018 publiseres sammen med Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.

Registerte arbeidsledige blant innvandrere (kilde: SSB)Lukk

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 14,6 i 2. kvartal 2020, ergo en stor økning fra 1. kvartal 2020 da ledigheten for denne gruppen var 6,0 prosent. Tilsvarende tall for befolkningen eksklusive innvandrere var 4,9 prosent i 2. kvartal og 1,7 prosent i 1. kvartal. Mange av de registrerte ledige er permitterte personer som søker om dagpenger som følge av koronatiltakene.

Se oppdatert statistikk om: Registrerte arbeidsledige blant innvandrere, 2. kvartal 2020 (SSB, 12.08.20)

Neste oppdatering: 11.11.20

Les artiklene:

Innvandrerledigheten på nesten 14 prosent (SSB, 12.08.20)

Ledigheten blant innvandrere på nærmere 18 prosent i mars (SSB, 20.04.20) 

Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige? SSB analyse 2019/27: Arbeidsledige innvandrere, (SSB, 02.09.19)

Lønnsstatistikk for innvandrere (kilde: SSB)Lukk

I 2017 lagdet SSB for første gang lønnsstatistikk for innvandrere. Tallene viste at østeuropeiske håndverkere tjente i snitt 33 100 kroner i månedslønn, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker.

Se statistikk: Lavere lønn blant innvandrere (SSB, 16.11.17)

I 2018 tjente østeuropeere fortsatt mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var i september 2018 om lag 45 600 kroner. Til  sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 36 100 kroner.

Les mer om lønn og lønnsvekst i artikkelen: Lønnsveksten tar seg opp (SSB, 04.02.19)

Også i 2019 tjente østeuropeere mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn (alle sektorer) var i 2019 på 47 290 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 37 700 kroner.

Kilde: Lønnsstatistikk for 2019, tabell 5 Gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere, fordelt på landbakgrunn. 

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (kilde: UDI)Lukk

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Fra et toppår i 2010 hvor 43 227 EØS-borgere registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge, er antallet for 2019 nå nede i 19 285. Det er en nedgang fra 2018 (21 195), men ikke stå stor nedgang som fra 2017 (36 009), og litt færre enn i 2016 (23 496). Tallene for årene før: 2015 (26 593) og 2014 (34 200).

Se oppdatert statistikk om: EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (2020) (UDI)

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (kilde: UDI)Lukk

Arbeidsinnvandrere fra såkalte tredjeland – det vil si land utenfor EU/EØS-området – trenger arbeidstillatelse. Tallene for antall arbeidstillatelser finnes hos Utlendingsdirektoratet, og oppgir hvor mange statsborgere av land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) som fikk arbeidstillatelse, og hvor stor andel som var faglærte eller ansatt for sesongarbeid.

Se oppdatert statistikk om: Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere etter statsborgerskap og type tillatelse (2020) (UDI)

UDI har også tall som viser innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere og statsborgerskapet til de som søkte.

Klikk på årstall i tabellen for å se statistikk for årene 2014–2019 hos UDI. 

For 2020, se oppdatert statistikk: Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (2020) (UDI)

Oversiktsside – statistikk og analyse (kilde: UDI)Lukk

UDI har en samleside statistikk, forsknings- og utviklingsrapporter og årsrapporter om migrasjon og innvandring til Norge.

Les her: Oversiktsside – statistikk og analyse – UDI

Artikkelserie: Innvandrere i Norge 2017 (SSB)Lukk

Innvandrere i Norge er en artikkelsamling fra SSB som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

Samlingen inneholder tolv artikler som ble publisert fra 29. mai til 11. desember 2017. I første artikkel kan du lese om innvandrere og demografi. I de påfølgende får du blant annet vite mer om utdanning, deltakere i introduksjonsordningen, valgdeltakelse, arbeid, inntekt og lønn, innvandreres levekår, familiesammensetning og boforhold samt kriminalitet.