Artikkelserie: Innvandrere i Norge 2017 (SSB)Lukk

Innvandrere i Norge er en artikkelsamling fra SSB som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

Samlingen inneholder tolv artikler som ble publisert fra 29. mai til 11. desember 2017. I første artikkel kan du lese om innvandrere og demografi. I de påfølgende får du blant annet vite mer om utdanning, deltakere i introduksjonsordningen, valgdeltakelse, arbeid, inntekt og lønn, innvandreres levekår, familiesammensetning og boforhold samt kriminalitet.

Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB)Lukk

36 915 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2018, det er 5 700 færre enn i 2017. Blant innvandrere i 2018 var det 14 952 som registrerte seg som arbeidsinnvandrere. Arbeidsinnvandringen til Norge i 2018 økte dermed for første gang siden 2011. Fra en topp på 26 700 arbeidsinnvandrere i 2011 har denne innvandringen blitt redusert hvert år siden. I 2015 var det 18 100 arbeidsinnvandrere, i 2016 var det 14 400.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den største gruppen arbeidsinnvandrere. Det ble i 2018 bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere – omtrent samme antall som året før. Drøyt 2 000 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere – også dette omtrent samme antall som året før. Den tredje største gruppen som innvandret på grunn av arbeid, var indere med drøyt 800 personer.

Les mer:

Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB, 13.05.19)

Flyttinger - Innvandring og utvandring (SSB)Lukk

Polakker, litauere og svensker er tre grupper som har blitt fulgt med en viss interesse, siden de har vært de største gruppene av innvandrere bosatt i Norge i flere år. I fjor var det imidlertid kun 28 flere polakker som innvandret enn utvandret, mens nettoinnvandringen for litauere var 179. Og for fjerde år på rad dro det flere svensker enn det kom (-58). Også for polakkene og litauerne er dette en fortsettelse av den nedadgående trenden fra årene før. Les mer:

Flyttinger - Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2018 (SSB, 26.04.19) 

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB)Lukk

Ved inngangen til 2019 var 765 108 innvandrere og 179 294 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Tilsvarende tall ved inngangen til 2018 var hhv 2018 var 746 700 og 170 000, og ved inngangen til  2017 var tallene hhv 725 000 og 159 000. 

Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 98 700 personer (ved inngangen til 2018 var det 98 200 polakker, dvs økning kun på 500 personer). De utgjør over dobbelt så mange som den nest største gruppen, som er innvandrere fra Litauen, med 39 300 bosatte. Disse etterfølges av innvandrere fra Sverige (35 600). Sterkest tilvekst blant innvandrere fra Syria, per 1. januar 2019 var det registrert 30 800 innvandrere fra Syria mot hhv 27 400 per 01.01.18 og 20 800 per 01.01.17. Syrerne er nå den femte største innvandrergruppen i Norge. Les hele artikkelen Lavere vekst i antall innvandrere (SSB, 05.03.19)

Se statistikken:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2019 (SSB, 05.03.19)

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert (SSB)Lukk

Nærmere 423 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2018. Disse utgjorde 66,6 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. Mange av innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandrere, og sysselsettingsandelen blant dem fra Norden på 79,7 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var 75,3 prosent. Den vesteuropeiske gruppen lå tett opptil med 74,7 prosent sysselsatte.

Les artikkelen Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 05.03.19)

Se statistikk:

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2018, 4. kvartal (SSB, 05.03.19)

Neste oppdatering 26.02.20

Sysselsatte på korttidsopphold (SSB)Lukk

I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.

Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016. Les mer:

Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB, 04.04.17)

Statistikken publiseres fra 2018 sammen med Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.

Registerte arbeidsledige blant innvandrere (SSB)Lukk

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 5,3 prosent i 2. kvartal 2019. Til sammenlikning var den totale arbeidsledigheten i 2. kvartal på 2,1 prosent. Se statistikk:

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere, 3. kvartal 2019 (SSB, 13.11.19)

Neste oppdatering: 12.02.20

Les artikkel: Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige? SSB analyse 2019/27: Arbeidsledige innvandrere, (SSB, 02.09.19)

Lønnsstatistikk for innvandrere (SSB)Lukk

I 2017 lagdet SSB for første gang lønnsstatistikk for innvandrere. Østeuropeiske håndverkere tjener i snitt 33 100 kroner i månedslønn, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker. Les mer:

Lavere lønn blant innvandrere (SSB, 16.11.17)

I 2018 tjener Østeuropeer fortsatt mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var i september 2018 om lag 45 600 kroner. Til  sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 36 100 kroner. Les mer om lønn og lønnsvekst i artikkelen: 

Lønnsveksten tar seg opp (SSB, 04.02.19)

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (UDI)Lukk

Arbeidsinnvandrere fra såkalte tredjeland - det vil si land utenfor EU/EØS-området - trenger arbeidstillatelse. Tallene for antall arbeidstillatelser finnes hos Utlendingsdirektoratet.

Se også: Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (Januar–desember 2018) (UDI)

Les mer:

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (2019) (UDI)

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (UDI)Lukk

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Fra et toppår i 2010 hvor 43 227 EØS-bordere registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge, er antallet for 2018 nå nede i 21 195. Det er nesten 15 000 færre enn i 2017 (36 009), og litt færre enn i 2016 (23 496). Tallene for årene før:  26 593 (2015), 34 200 (2014).

Les mer:

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (2019) (UDI)

Oversiktsside - statistikk og analyse (UDI)Lukk

UDI har en samleside statistikk, forsknings- og utviklingsrapporter og årsrapporter om migrasjon og innvandring til Norge. Les her:

Oversiktsside - statistikk og analyse - UDI