Ungarn

Ungarn

Økonomi, næringsliv og arbeidsmarked

Oppdatert august 2018

Folketall (2018)1

9,8 millioner

BNP per innbygger (2017)2


12 600 euro         

Realvekst BNP (2017)3 4 prosent
Arbeidsledighet (første kvartal 2018, sesongjustert)4 3,7 prosent
Organisasjonsgrad5 8,5 prosent
Tariffavtaledekning5 22,8 prosent

Ungarn har nesten 10 millioner innbyggere. Blant de nyeste EU-medlemmene er dermed landet et av de største. Landet grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Kroatia, Serbia og Slovenia.

hungary map

Ved folkeavstemningen om å gå inn i EU stemte hele 84 prosent ja til medlemskap.

Økonomi

Ungarns BNP per innbygger, regulert for kjøpekraft, tilsvarte 68 prosent av gjennomsnittet i EU i 2017. Landets økonomi har siden kommunismens sammenbrudd gjennomgått en omfattende omstilling fra en sentralisert planøkonomi til moderne markedsøkonomi. At overgangen har vært relativt vellykket, skyldes i stor grad en kontrollert og gradvis privatisering av tidligere statlig virksomhet. Ungarn opplevde lenge jevn økonomisk vekst, og fra 1998 til 2006 økte ungarsk BNP med rundt 4 prosent hvert år, men realveksten i BNP var derimot svak de neste to årene.

Finanskrisen rammet Ungarn relativt hardt, ikke minst på grunn av landets høye utenlandsgjeld. Landet ble i oktober 2008 gitt en krisepakke på 20 milliarder euro fra IMF, EU og Verdensbanken. BNP sank med 6,8 prosent i 2009, og etter resesjonen har den økonomiske veksten vært svak og til og med negativ i 2012. Fra 2013 har Ungarn hatt positiv vekst, med vekst på 4 prosent i 2017. Det er hovedsakelig innenlandsk etterspørsel som driver denne økonomiske utviklingen. EU-kommisjonen anslår videre vekst i 2018 med 3,8 prosent og en vekst på 3,1 prosent i 2017.

Ungarns statsgjeld har vært et stort problem de siste årene, og det har ført til at landets økonomi har vært svært sårbar. Økonomien ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg noe, og EU-kommisjonen mener Ungarn ikke lenger opplever makroøkonomisk ubalanse. Gjelden har vært synkende siden 2011 da den tilsvarte 80,5 prosent av BNP. Per 2016 tilsvarte gjelden 73,9 prosent, og det antas at den vil fortsette å synke ytterligere. EU-kommisjonen anslår at gjelden vil ligge på under 70 prosent av BNP i 2019. Ungarn tilbakebetalte lånet fra IMF allerede i 2013.

Ungarn har lykkes i å tiltrekke seg stadig mer investeringer fra utlandet de to siste tiårene, noe som har vært helt nødvendig for å få ned utenlandsgjelden. En viktig grunn til at utenlandske selskaper investerer i Ungarn er det lave skattenivået for bedrifter. I tillegg er arbeidsstyrken høyt kvalifisert. Etter finanskrisen falt investeringene drastisk. Dette ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg igjen, og i 2014 utgjorde ny direkte investering 9,4 prosent av BNP og i 2015 2,3 prosent. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) tilsvarte 225,5 prosent av BNP i 2015. 

Det er beskjedent med norske selskaper som investerer i Ungarn. Telenor er imidlertid godt etablert, og har investert betydelige summer i mobilselskapet Pannon GSM. Bedriften er i dag Ungarns nest største mobiltelefonselskap. Blant andre norske firmaer på det ungarske markedet, er Kongsberg Gruppen, DNV-GL og Sapa (Orkla).

Tyskland er Ungarns viktigste handelspartner. Utover det er også Østerrike, Italia, Kina, Polen og Frankrike viktige.

Handelen mellom Norge og Ungarn er skjev. Eksporten fra Ungarn var i 2017 verdt i overkant av 2,7 milliarder kroner, mens importen fra Norge i samme periode var verdt 884 millioner. Importen har økt med en verdi tilsvarende 445 millioner siden 2007. Norge importerer særlig elektronikk, datamaskiner og transportmidler.

Gjennom EØS-midlene har Ungarn mottatt betydelig støtte, og norske bedrifter har vært invitert til å delta. Pengene har blant annet gått til økt bruk av miljøteknologi, sivilt samfunn, utjevning av helseforskjeller og styrkning av forskningssamarbeidet mellom Norge og Ungarn. I den nye perioden, for 2014-2021, er Ungarn bevilget 214,6 millioner euro noe som gjør dem til det tredje største mottakerlandet av EØS-midler. Men i 2014 frøs Norge alle utbetalinger til Ungarn i 2014. Uenigheten mellom de to landene dreier seg om hvem som skal kunne forvalte EØS-midlene i Ungarn. Norge krever at operatør for fondet for sivilt samfunn skal være uavhengig av ungarske myndigheter, mens Ungarn selv ønsker å ha full kontroll med midlene.

Ungarns valuta er ungarske forinter (HUF). I august 2018 var 100 HUF = 2,95 NOK. Inflasjonen har økt det siste året som følge av høyere energipriser, og konsumprisindeksen lå på 2,4 prosent i 2017. Det generelle prisnivået er imidlertid antatt å stige ytterligere til over 3 prosent i 2019.

Næringsstruktur

Ungarn har en velutviklet industri, og produserer blant annet biler og bildeler, elektronikk og andre typer maskiner. I tillegg er matindustrien en viktig næringsvei. Servicenæringen, særlig turismen, blir stadig mer betydningsfull for økonomien. Per 2017 står industrien for 30,9 prosent av BNP og 30,3 prosent av sysselsettingen. Tjenesteytende næringer står for omtrent to tredeler av BNP og sysselsetter nesten like mange. Jordbruket står for 4,4 prosent av BNP, og sysselsetter 4,9 prosent.

Arbeidsmarked

Sysselsettingsgraden i Ungarn ble rekordhøy i 2017, og arbeidsledighet sank til ca. 4 prosent. Etter finanskrisen steg ledigheten til omtrent 11 prosent, og lå stabilt på 10 til 11 prosent fra 2009 til 2013. En arbeidsledighet på 4 prosent utgjør derfor en betydelig forbedring. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet skyldes strukturelle faktorer, som høyere utdanningsnivå i befolkningen, i tillegg til forbedret økonomi, ifølge EU-kommisjonen.

Arbeidsutvandring, i tillegg til en ugunstig demografisk utvikling, har ført til mangel på arbeidskraft. Ungarere begynte særlig å reise til utlandet for å arbeide etter 2010. Mellom 2010 og 2014 førte netto migrasjon til tap av 200 000 mennesker. Arbeidsmigranter er ofte høyere utdannet enn den gjennomsnittlige befolkningen i både hjemland og mottakerland. Mangelen på arbeidskraft driver imidlertid lønningene opp, noe som kan føre til at det blir mindre attraktivt å reise ut.

Ungarn har hatt en sterk lønnsvekst de siste par årene. Gjennomsnittlig brutto månedslønn var 267 000 HUF (ca. 837 EUR) pr juni 2016, og så mye som 340 600 HUF i april 2018, ifølge landets statistikkbyrå. Lønnsutviklingen skyldes blant annet det stramme arbeidsmarkedet og økt minstelønn. Minstelønnen har steget fra å utgjøre 28 prosent av gjennomsnittslønnen i 1998 til 43,3 prosent i 2014. I andre halvdel av 2018 tilsvarte minstelønnen 418 euro per måned.

Arbeidslivets parter

Etter kommunismens fall ble det opprettet trepartssamarbeid i Ungarn for å sikre støtte i omstillingsfasen. Trepartssamarbeidet tok etterhvert for seg andre oppgaver, og fikk betydelig innflytelse. Det viktigste treparstorganet (OÉT) fastsatte blant annet den nasjonale minstelønnen og ga (ikke-bindende) forslag til nivået på lønnsøkninger i de lokale tariffoppgjørene.

I 2011 ble OÉT erstattet med et nytt samarbeidsorgan, NGTT, der flere aktører er deltakende, deriblant handelskamre og kirken. Dette organet er kun rådgivende overfor myndighetene, og endringen har blitt sterkt kritisert av fagforeningene. I 2012 ble et nytt trepartsorgan (VKF) satt opp for å diskutere lønnsspørsmål. Her diskuterer tre arbeidsgiverorganisasjoner og tre arbeidstakerorganisasjoner med myndighetene, men det har langt mindre innflytelse enn det gamle trepartsorganet hadde. Innflytelsen til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er avhengig av myndighetenes vilje til å konsultere dem. VKF har ingen årlig agenda, men møtene blir organisert ad hoc av myndighetene.

Ungarn har relativt lav andel fagorganiserte, omtrent 9 prosent, og det er stor fragmentering både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Organisasjonsgraden har falt sterkt siden 1990-tallet, og ser ut til å fortsette å synke. Ved opprettelsen av NGTT i 2011 mistet flere arbeidstakerorganisasjoner plassen som deltakere i trepartsforhandlingene. Dette har først til sammensmeltningsprosesser mellom ulike sammenslutninger. Organisasjonene MOSZSZ og ASZSZ annonserte i 2014 at de skulle slå seg sammen og danne Ungarsk sammenslutning av fagforeninger (MASZSZ). Dette er per 2016 Ungarns suverent største arbeidstakerforening med 115 000 medlemmer. I 2016 deltok MASZSZ, LIGA og MOSZ i trepartssamarbeidet.

Arbeidsgiversiden er også fragmentert. Ni organisasjoner er representert i samarbeidsorganet NGTT, men kun tre (ÁFÉOSZ, MGYOSZ and VOSZ) er representert i VKF. Lovendringer fra 2012 krever at bedrifter registrerer seg og betaler årlig avgift til et relevant handelskammer. Arbeidsgiverorganisasjonene har forholdt seg negativt til den obligatoriske registreringen. Eurofound påpeker at loven fra 2012 svekker bedriftenes motivasjon til å melde seg inn i arbeidsgiverorganisasjonene.

Kollektive forhandlinger foregår hovedsakelig på bedriftsnivå, men det finnes også noen avtaler på bransjenivå. Det fins mekanismer for allmenngjøring, men disse er ikke mye brukt. Dekningsgraden er synkende, og ligger nå på 23 prosent.

Hungary: Working life country profile (Eurofound)

Landinformasjon om Ungarn (Utenriksdepartementet)


Hvor vi er

Besøksadresse: Borggata 2B,
Grønland, Oslo.
Kart

Fafo Østforum

Prosjektleder og web-redaktør:
Anne Mette Ødegård

Prosjektmedarbeidere:
Alf Tore Bergsli og Tina Østberg

Kontakt redaksjonen: Epost

logo fafo 194x64

Postboks 2947 Tøyen, 0608 Oslo
Tlf: (+ 47) 22 08 86 00
Daglig leder: Tone Fløtten

Copyright © 2021 fafooestforum.no | Design: Alf Tore Bergsli, programmering: Ørnulf Bratlie