Gjennom fire år fikk vestlandsbedriften millioner i Skattefunn-støtte, til innovasjonsprosjekter med krabbe- og torskerester. Men prosjektlederen viste seg å motta arbeidsavklaringspenger, og alle de andre ansatte i selskapet besto av utenlandske sesongarbeidere som jobbet med mottak, pakking og forsendelse av sjømaten.

Skatteetaten har den siste uka gjennomført kontroller på byggeplasser en rekke steder i landet. Skatteetaten foretok ID-kontroll, sjekket HMS-kort og undersøkte om de ansatte har fått innberettet lønn. Opplysninger deles ved behov med NAV for å avdekke eventuelle brudd på permitteringsreglene. De har også deltatett i kontroll av andre bransjer.

Spesielt utanlandske arbeidstakarar kan verte ståande i skvis i behovet for inntekt, frykt for å miste jobben, lojalitet til arbeidsgivar, innførte koronabestemmelsar og bedrifta sine brot på lover og reglar, advarer politiet i en pressemelding. – Fyrste veka i mai har vi så langt skrive ut fem førelegg i to ulike saker, advarer politiet i Møre og Romsdal som trapper opp innsatsen mot useriøse bedrifter som utnytter utenlandske arbeidstakere.

Riksadvokaten fastslår nå at heisskadde Ramunas Gudas ble satt til å rive heisen i Bærums-bygget uten opplæring. – Endelig er Ramunas renvasket, sier Rune Larsen i Heismontørenes Fagforening. Han har i syv år kjempet for den unge mannens rettigheter. De politiet har siktet, slipper straffesak.

– Norsk politi har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den økonomiske kriminaliteten. Det til tross for at denne typen lovbrudd bare på området arbeidslivskriminalitet utgjør et tosifret milliardbeløp årlig, skriver Inger A. E. Coll,  høgskolelektor ved Politihøgskolen

«Ferdig etterforskede» anmeldelser fra NAV, Tollvesenet og Skatteetaten henlegges, mens saksbehandlingstiden øker. Flere aktører roper nå varsko om politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

– Det trengs et kriseforlik for norsk jordbruk som parkerer jakten på billigst mulig mat og setter samfunnsoppdraget i sentrum for politikken. Den pågående koronakrisen, den har blottlagt hvor avhengig også norsk jordbruk er blitt av underbetalt utenlandsk arbeidskraft. Lønningene i matproduksjonen må opp, skriver Svenn Arne Lie og Espen Løkeland-Stai.

I dag la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. I en pressemelding for tre dager siden ble det varslet midler til tilsynene for å følge opp nye regler for innleie. Dette gjentas i dagens pressemelding:

Regjeringa foreslår å styrkje Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet med til saman 15 millionar kroner i 2020, slik at etatane kan førebu innsatsen knytt til handheving av reglane om innleige.

Ikke la deg friste til å bruke svart arbeidskraft for å få malt gjerde eller bygget terrasse i sommer. Nå er det nulltoleranse for bruk av svart arbeidskraft. – Sammenlignet med tidligere er det i dag større risiko for å bli oppdaget og straffet. I de mest alvorlige sakene benyttes både fengsel, inndragelse og bot. I tillegg kan man si at forbrukere har fått et større ansvar for å undersøke om tjenestene de kjøper er lovlige, forteller Synnøve Jahnsen, forsker i NORCE.

Comfort Gran VVS i Revetal mener Telemarks- og Skienmodellen tolkes for strengt. – Vi er generelt positive til innkjøpsmodellene, men vi mener at kommunene bør åpne mer opp for muligheten til å bruke innleid arbeidskraft, så lenge underleverandørene tilfredsstiller alle krav om lønn, skatt og boforhold for sine ansatte,  sier Henriette Sørebø, prosjektleder hos Comfort Gran VVS i Revetal i en pressemelding.

Regjeringen gir i revidert nasjonalbudsjett 14 millioner til Arbeidstilsynet og 1 million til Petroleumstilsynet for å følge opp nye regler for innleie. – Der virksomheter bryter innleiereglene, eller useriøse aktører står bak, mange av dem med utenlandsk arbeidskraft, vil Arbeidstilsynet nå ha både hjemmel og ressurser til å gå inn og finne ut av og slå ned på det, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).