Høyesterett opprettholder en domfellelse for trygdebedrageri i en sak der tiltalte var domfelt etter å ha mottatt dagpenger uten å opplyse Nav om at han periodevis oppholdt seg i Sverige. Høyesterett kom i likhet med lagmannsretten til at oppholdskravet er forenlig med EØS-retten.

– Regjeringen sier den vil bekjempe arbeidslivskriminalitet, noe vi alle er enig i. Men da er det paradoksalt at Arbeidstilsynet nesten har sluttet å anmelde saker til politiet, skriver Sverre Bromander, president i Norges Juristforbund.

– Er dagpengemottakeres rett til å motta tjenester i andre EØS-stater harmonisert gjennom trygdeforordningen? spør Torkell Sætervadet, stipendiat ved Institutt for offentlig rett.

Lagmannsretten holdt fast på tingrettens dom om at Vlantana Norge og eieren Vladas Stoncius jr. må betale ut erstatning.

I utgangspunktet skulle ny norsk dommer i EFTA-domstolen tiltrådt 18. januar. Men Lovavdelingen mener Finn Arnesen var inhabil i EFTA-dommerprosessen.

Stortinget pålegger Arbeidstilsynet å politianmelde flere saker. Men de siste sju årene har bare en brøkdel av tilsynets anmeldelser ført til dom.

Danmarks nye regjering tar minstelønnsdirektivet til EU-domstolen, Sverige implementerer det, men Norge og Island er ikke omfattet, skriver det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

For å gjøre Justis- og beredskapsdepartementet bedre rustet til å utnytte handlingsrommet for å fremme norske interesser i EØS-avtalen, ønsker regjeringen å bevilge to millioner kroner til å styrke EØS-arbeidet i lovavdelingen.

Arbeidsministeren bør reise sak mot EU om minstelønnsspørsmålet. Det mener også regjeringens støtteparti SF. Minstelønnsdirektivet er et klart brudd på EUs egne traktater, sier Karsten Hønge (SF).

EUs minstelønnsdirektiv kan potensielt knuse den danske modellen, heter det i advarselen fra Dansk Folkeparti (DF), som ønsker at både en sosialdemokratisk og en borgerlig arbeidsminister skal reise sak mot EU.

Spørsmålet ESA stiller er høyaktuelt i og med at Stortinget trolig skal behandle trygdeproposisjonen i nær fremtid, sier professor Ingunn Ikdahl.

– Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 ble EUs trygdeforordning gjort til norsk lov med forrang. Resten skulle løses gjennom praksis. Historien viser «overlate til praksis»-modellens svakheter. Stortinget og alle andre må først få vite hva som i dag er norsk rett. Det krever en gjennomgang av trygdemyndighetenes praksis på alle områder, skriver Tarjei Bekkedal, professor, ved Senter for europarett og Mads Andenæs, professor ved Institutt for privatrett.