Utdrag fra ministerens svar:
– Forbruket av jordbær til konsum har økt betydelig det siste tiåret. Økt import antas å skyldes at forbrukerne ønsker tilgang på jordbær også utenom norsk sesong. Norsk andel av jordbær til konsum var på i overkant av 40 prosent i 2010, på vel 31 prosent i tørkeåret 2018 og på nærmere 34 prosent i 2020.
– Import av plantemateriale ble tillatt fra 1. januar 2015 etter stort påtrykk fra deler av næringen. Anslag fra bransjen viser at norskandelen for plantemateriale var på 35 prosent i 2020.
– Pandemien gjør at situasjonen for grøntnæringen er krevende, spesielt knyttet til utenlandsk arbeidskraft. Vi trenger strenge tiltak for å begrense smittespredning, men det er også nødvendig at næringslivet får tilgang på helt kritisk arbeidskraft, skriver statsråden, og nevner tiltak:
- I slutten av mars ble det etablert søknadsbasert ordning forvaltet av Landbruksdirektoratet for utenlandske arbeidere som er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift innenfor grøntnæringen. Det må likevel legges til grunn at det blir tilgang på langt færre utenlandske sesongarbeidere enn i et normalår.
- Lagt til rette for tettere dialog mellom NAV og næringen for å finne norsk arbeidskraft.
- Endringer i dagpengeregelverket slik at det skal bli lønnsomt for de som er permittert eller arbeidsledig å ta seg arbeid i landbruket.
- Rett før påske inngikk Landbruks- og matdepartementet avtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å videreføre ordningen fra 2020 med erstatning for avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft
– Avtalepartene i jordbruket er samstemte i ambisjonen om å øke norskandelen for grøntproduksjoner, slik at etterspørselen møtes med mest mulig norskprodusert vare.
– Det er gode markedsmuligheter for norske bær.
Les hele svaret til Stortinget: Svar på skriftlig spørsmål om sjølforsyning av norske jordbærplanter, norsk jordbær og arbeidskraft til jordbærnæringa (Landbruks- og matdepartementet, 23.04.21)
Relaterte temaer