– Høy arbeidsinnvandring til Norge etter 2004 har ført til økende lavlønnskonkurranse

Ny Fafo-rapport om lavlønn

Er et høyt innslag av lavlønn et særtrekk ved bestemte næringer? Eller skiller noen bedrifter seg ut med en høyere andel lavlønn? På dagens frokostseminar presenterte Fafo-forskerne Bjorn Dapi og Elin Svarstad en ny rapport om denne problemstillingen med utgangspunkt i to næringer: overnatting og servering og bygg og anlegg.

Forskerne har undersøkt hvordan lavlønt arbeid fordeler seg mellom bedrifter i de to næringene. Overnatting og servering er den næringen i Norge med høyest andel lavlønn (34 prosent av årsverkene var lønnet under 375 000 kr i året i 2021). De aller fleste arbeidstakere i næringen arbeider også i en virksomhet med en betydelig andel lavlønnet arbeid. I bygg og anlegg er lavlønnsandelen langt lavere, fire prosent, men til gjengjeld mer ujevnt fordelt mellom virksomheter. De fire prosentene som lønnes under minstesatsen i bygg og anlegg er også lønnet under den allmenngjorte minstesatsen, dvs. ulovlig lavt. Lavlønnsgrensen ligger derimot over den allmenngjorte satsen i overnatting og servering, slik at man kan regnes som lavlønnet i denne næringen og fremdeles få allmenngjort lønn.

Lansert på Fafofrokost 10. mai

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen deltok med kommentar, og dernest i panel sammen med Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet, Magne Kristensen, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO Reiseliv og Siri Bergh, direktør for arbeidsgiverpolitikk og HMS i Byggenæringens Landsforening.    

Gå til seminarets nettside for å laste ned forskernes presentasjon og se opptak fra seminaret.

Arbeids- og inkluderingsministeren: – Høy arbeidsinnvandring til Norge etter 2004 har ført til økende lavlønnskonkurranse

Statsrådens innlegg omhandlet mange av Fafo Østforums kjerneområder: arbeidsinnvandring, sosial dumping, akrim og useriøsitet, offentlige anskaffelser og allmenngjøring. Nedenfor er utdrag fra statsrådens innlegg:

Selv om lønnsforskjellene i Norge er relativt beskjedne sammenlignet med andre land, så har de økt over tid også i Norge. Regjeringen ønsker ikke en utvikling i retning av en stor gruppe arbeidende fattige i Norge. Vi er opptatt av å bevare et samfunn med små forskjeller.

De to næringene som her er under lupen – overnatting og servering og bygg og anlegg – har mange seriøse virksomheter. Likevel må vi erkjenne at det er mange arbeidstakere i disse næringene som kan være utsatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Mange er av utenlandsk opprinnelse og har varierende norskkunnskaper og kjenner ofte dårlig til sine rettigheter. Tariffavtaledekningen i disse næringene er også dårligere enn i privat sektor. Sælig gjelder det overnatting og servering.

Arbeidsinnvandringsutvalget som leverte sin innstilling før jul peker på at arbeidsinnvandrere har hatt en lavere andel organiserte.
Og bygg og anlegg, overnatting og servering ble trukket frem.  

For meg er det viktig med den norske modellen, med et seriøst arbeidsliv, ivaretas.

Regjeringen har tatt en rekke initiativ:

• Redusere bruken av andre tilknytningsformer.
• Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, med 35 tiltak.
• Innsatsen for et seriøst arbiedsliv må skje som et samarbeid med partene.
• Et annet spor: staten skal bruke sin innkjøpsmakt. Regjeringen arbeider med å innføre en Norgesmodell med seriøsitetskrav. I første omgang bygg og anlegg, og renhold.
• Allmenngjøringsforskriften er et viktig verktøy for å sikre en anstendig minstelønn i næringer som er utsatt for sosial dumping fra useriøse aktører. Allmenngjorte satser gjelder både i bygg og anlegg og i overnatting og servering. Likevel tyder funn bl.a. fra Fafo på at 1 av 10 lønnes under minstesatsen.
• Arbeidstilsynet skal kontrollere, og vi har derfor styrket Arbeidstilsynet. Det har blant annet bidratt til styrket kontroll av blant annet minstelønningene. Departementet vurderer også ordninger som kan styrke allmenngjøringsordningen. Vi gjenomfører jevnlig innspillsmøter med partene.