Før lamminga tek til må all sauen i Innlandet bli klipt, og både norske og utanlandske saueklipparar har pleid å gjere denne jobben. På grunn av korona og innreiserestriksjonar var det ikkje mogleg å få utanlandsk arbeidskraft i vår, og mange var spente på korleis dette skulle gå.

Forsto ikke norske politikere og norsk statsforvaltning hva man gjorde når man inngikk EØS-avtalen? Eller valgte man å overse sine politiske forpliktelser fordi en del av dem var "uønsket". Spørsmålet henger fortsatt ubesvart i lufta etter at EFTA-domstolen mener at Norge ikke har fulgt EUs trygderegelverk, ikke bare fra 2012 da dette ble endret, men helt fra starten da avtalen trådte i kraft i 1994.

Åpenhetsloven vil påby store selskaper en plikt til å informere om sitt arbeid med menneskerettigheter og om arbeidsforholdene hos underleverandører. Plikten bør gjelde også mindre virksomheter, mener Advokatforeningen, som også ber om sterkere lut for å bekjempe tvangsarbeid og slaverilignende forhold i Norge.

– Bedriftene har gjennom pandemien hatt store kostnader knyttet til innreisekarantene og smitteverntiltak for utenlandske arbeidstakere. Det er gledelig at ordningen nå åpner for søknader slik at vi kan hjelpe bedriftene i den krevende situasjonen de står i, ved å dekke noen av disse kostnadene, sier næringsminister Iselin Nybø (V).