Landet grenser til Italia i vest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord. Kystlinjen begrenser seg til en liten stripe mot Adriaterhavet i sørvest.

Landet grenser mot Alpene og er med andre ord fjellendt, med fjell opp mot 2800 meter. Skog dekker omtrent halve landet.

Slovenia (offisielt: Republikken Slovenia, lokalt Slovenija) betyr «slavernes land», etter folkegruppen som kom til området på 500–600-tallet. Navnet har den samme betydningen som Slovakia og Slavonia (kroatisk region).

På norsk kalles noe fra Slovenia slovensk, og en person herfra er slovener.

Landets eneste offisielle nasjonale språk er slovensk, tilhørende den sørslaviske grenen av den slaviske språkfamilien. Italiensk og ungarsk er i tillegg anerkjente språk på mer lokalt nivå.

Administrativt er Slovenia delt i 212 kommuner. Regionnivået har ikke noe utbredt formell funksjon, men man opererer med 62 administrative distrikt (upravne enote) og/eller 12 statistiske regioner.

Landet er et parlamentarisk demokrati. Per 2026 er ni partier representert i parlamentet. Presidenten har mest representativ funksjon samt er formelt militærets øverste leder.

Siden forrige parlamentsvalg i april 2022 har Slovenia hatt en venstre-grønn regjering med en koalisjon av statsminister Robert Golobs Gibanje Svoboda (Frihetsbevegelse), Sosialdemokratene og Levica (Venstrepartiet). Regjeringen er relativt populær, men det høyrepopulistiske og nasjonalistiske partiet Slovenska demokratska stranka (Slovensk Demokratiske Parti) har tatt over ledelsen på meningsmålingene. Partilederen Janez Janša har tidligere vært statsminister tre ganger, i periodene 2004–2008, 2012–2013 og 2020–2022. Han har blitt beskrevet som høyrepopulist og er alliert med Ungarns president Viktor Orbán. I 2025 ble han frikjent i en korrupsjonssak. I 2022 fikk Slovenia sin første kvinnelige president, juristen Nataša Pirc Musar. Hun stilte som uavhengig kandidat og vant med knapt 54 prosent av stemmene.

Det neste parlamentsvalget avholdes i mars 2026.

Den progressive regjeringen har satset på grønn omstilling og har blant annet gjort vedtak om å tillate likekjønnet ekteskap. Slovenia har, som første EU-land, dessuten forbudt våpeneksport til Israel i forbindelse med folkemordet på Gaza. Den slovenske regjeringen støtter en sterkere europeisk integrasjon.

Før 1991 var Slovenia den rikeste jugoslaviske republikken, med en svært eksportrettet økonomi. Landet kompenserte raskt for bortfallet av de jugoslaviske markedene ved å vri handelen mot EU. Omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi var svært vellykket. Slovenia privatiserte store deler av økonomien og dempet inflasjonen og lønnsveksten, samtidig som arbeidsledigheten ble holdt på et lavt nivå.

Slovenia er det rikeste av de nyeste EU-landene i Øst-Europa, om man ser bort fra Kypros. Landet har en høyt utdannet arbeidsstyrke, en avansert og variert økonomi og god infrastruktur. Slovenia har likevel vært noe senere enn andre land til å avvikle statlig eierskap. I europeisk sammenheng er den slovenske staten en av de mest aktive i den nasjonale økonomien.

Landets størrelse innebærer at økonomien er EUs femte minste. Brutto nasjonalprodukt (BNP) beløp seg til 67,4 milliarder euro i 2024.

Fordelt på innbyggere er bildet et annet, og Slovenia nærmer seg de eldre vesteuropeiske landene. BNP per innbygger tilsvarte 90 prosent av gjennomsnittet i EU27 i 2024. Til sammenligning er landet rikere enn blant annet Portugal og Polen og så vidt bak Tsjekkia og Spania.

Finanskrisa rammet Slovenia relativt hardt, og BNP krympet tilsvarende −7,5 prosent i 2009. Landet kom seg raskt ut av resesjonen, med positiv vekst i både 2010 og 2011 (1,3 og 0,9 prosent), før to års tilbakegang tilsvarende −2,6 og −1,0 prosent.

Fra 2008, gjennom kriseårene, og til og med 2019 hadde landet i gjennomsnitt en BNP-vekst på 3,43 prosent – også dette på øvre EU-nivå. Veksten har altså vært sterk, men lå an til å dabbe mer av fra 2019 og fremover, også før koronakrisa der den i 2020 gikk ned med −4,1 prosent. Støttetiltak hindret arbeidsledigheten i å øke i særlig grad, men steg fra 4 prosent i fjerde kvartal 2019 til 5,1 prosent i fjerde kvartal 2020, ifølge landets statistikkbyrå. I 2021 gikk ledigheten kraftig opp igjen til 8,4 prosent.

Statsgjelden gjorde et hopp. Den hadde blitt kuttet med 10 prosentpoeng fra første kvartal i 2018 til siste kvartal i 2019, til 65,6 prosent av BNP. I tredje kvartal 2020 hadde den derimot økt til 78,5 prosent, men var fremdeles lavere enn EU-snittet.

EU-kommisjonen peker på industrien, spesielt den eksport orienterte industrisektoren som sammen med økt deltakelse i globale verdikjeder og eksport som den viktigste vekstmotoren i Slovenia.

EU-kommisjonen uttrykker bekymringer overfor svekket konkurranse i enkelte sektorer, lavt nivå på private investeringer, mangel på kvalifisert arbeidskraft, regional ubalanse, en aldrende befolkning og finansielt press i det offentlige og klima- og energirelaterte sårbarheter, især flomvern. I 2023 ble Slovenia hardt rammet av en flom, og EU bevilget 400 millioner euro til landet.

Som en liten og åpen økonomi er Slovenia utsatt for økonomiske svingninger. Kommisjonen anbefaler å styrke konkurranseevnen og produktiviteten gjennom investeringer i forskning, innovasjon, digitalisering og grønn omstilling samt å forbedre offentlige investeringer og øke effektiviteten i offentlig forvaltning.

Inflasjon
Som det første av de nye EU-landene i Øst-Europa, innførte Slovenia euro som myntenhet fra 1. januar 2007.

Fra 2010 til 2013 lå inflasjonen mellom 1,9 og 2,8 prosent, før to år med svak deflasjon. Deretter fulgte tre år med inflasjon på mellom 1,6 og 1,9 prosent. I 2019 endte inflasjonen på 1,7 prosent, mens det ble (anslått) en liten deflasjon tilsvarende −0,3 prosent i 2020 grunnet fallende energipriser. I 2022 opplevde landet en kraftig prisstigning på 9,3 prosent i forbindelse med fullskalainvasjonen av Ukraina. Sammenlignet med andre sentral- og østeuropeiske land var den allikevel relativt lav. I ettertid har den blitt mer stabil, og inflasjonen var i 2025 på 2,5 prosent.

EU-kommisjonen anslår at inflasjonen vil være på 2,3 prosent og 2,1 prosent i henholdsvis 2026 og 2027.

Slovenia har siden 2014 hatt en økning i nye investeringer fra utenlandske kilder, unntatt i 2020. Mellom 2019 og 2022 var investeringene på mellom 1,463 og 2,180 milliarder dollar (flows, FN – se også OECD,) i 2024 var de på 1,296 milliarder dollar.

Beholdningen («stock») har da også i all hovedsak pekt jevnt oppover, til 24 milliarder dollar i 2024.

Selv om forspranget har krympet, er investeringsnivået halvparten av EU-snittet på 61,5 prosent. Investeringene i nabolandet Kroatia er eksempelvis på nær 50 prosent av BNP.
Forklaringen på dette viser blant annet til høye arbeidskraftkostnader og skatter og lite fleksible arbeidsmarkedsreguleringer.

Slovenske investeringer i utlandet er til sammenligning ikke store, men summerte seg («stock») til 10,564 milliarder dollar i 2024.

Slovenia eksporterte i 2024 varer og tjenester for totalt 54,6 milliarder euro i 2024. Viktigste eksportmarkeder er Sveits, Tyskland, Italia, Kroatia og USA.

Importen har ikke hatt en like stor prosentvis vekst og var på 50,4 milliarder euro i 2024.

Handelsbalansen var i 2024 minimalt negativ for varehandel mens den var svakt i pluss for tjenester.

Norge og Slovenia
Handelen med Norge er ikke veldig omfattende, men har, iallfall for Norges import fra Slovenia, vært økende siden 2010. Handelsbalansen går absolutt i Slovenias favør. I 2025 importerte Norge varer og tjenester fra Slovenia for 2,4 milliarder, mens Norges eksport til landet var på rundt 0,3 milliarder.

Ingen varer utpeker seg som dominerende, men medikamenter, elektriske maskiner og apparater, samt bearbeidet aluminium er viktige varekategorier som i 2024 gikk fra Slovenia til Norge. Motsatt vei var papir, kjøretøy og ikke-jernholdige metaller, særlig aluminium, blant de største varegruppene i eksportverdi.

Statens pensjonsfond – utland (oljefondet) hadde i 2026 investert verdier verdsatt til 1,6 milliarder kroner i Slovenia, i hovedsak i aksjer.

EØS-midlene
Gjennom EØS-finansieringsordningene mottar Slovenia 50 millioner euro i perioden 2021–2018. På regjeringens nettside kommer det fram at midlene blant annet går til støtte av grønn omstilling, demokrati, rettsprinsipper og menneskerettigheter, sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

Slovenia er en mer industridominert økonomi enn mange andre EU-land. I 2023 utgjorde industrien 26,3 prosent av samlet brutto verdiskaping, klart over EU-snittet (20,2 prosent). Mens industriens betydning av verdiskaping faller i en rekke europeiske land, har den vokst med 2,3 prosentpoeng siden 2010. Offentlig-finansierte tjenester ligger på 16,6 prosent, under EU-snittet (18,3 prosent). Viktigste øvrige næring er varehandel med 11,5 prosent.

Industri er forstått som samlet verdiskaping i utvinning, industri samt energi- og vannforsyning: 26,3 %.

Offentlig-finansierte tjenester er forstått som offentlig administrasjon, utdanning og helse- og omsorgstjenester.

(Kilde: Eurostat)

Ved inngangen til 2020 var rundt 970 000 bosatte (20–64 år) i jobb i Slovenia. Antallet har økt fra rundt 900 000 personer i 2003.

Sysselsettingsandelen er på 78,6 prosent i aldersspennet 20–64 år. Den var nede i 67,2 prosent i 2013, men steg til 76,4 prosent i 2019. Slovenia ligger over EU-gjennomsnittet på 76,2 prosent, omtrent likt med Latvia, Polen og Norge.

Kjønnsforskjellene er i Slovenia langt mindre enn i naboland som Italia og Kroatia. I 2025 var sysselsettingsandelen blant kvinner 75,8 prosent, relativt likt med Irland, Kypros og Danmark (EU-snitt: 71,5). Andelen blant menn var 81,1 prosent (EU-snittet: 80,9 prosent).

Ifølge EU-kommisjonens 2024-gjennomgang har Slovenia et godt fungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, men lider av strukturproblemer som en aldrende befolkning, mangel på kompetanse i deler av befolkningen (spesielt digitale ferdigheter), utilstrekkelig voksenopplæring og betydelige rekrutteringsproblemer i nøkkelsektorer (IKT, bygg, helse osv.).

Kommisjonen anbefaler en kombinasjon av økt voksenopplæring, bedre integrasjon av utenlandske arbeidstakere, forenkling av tillatelsesprosedyrer og målrettede aktiviseringstiltak for å sikre tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft fremover.

Slovenia ligger godt an på mange mål, som lav generell ulikhet, men noen alvorlige problemer gjenstår — særlig fattigdom blant eldre og spesielt blant kvinner. En annen utfordring er redusert effekt av sosiale ytelser, bolig og transportbelastning for utsatte husholdninger samt miljørelaterte helseulikheter. Kommisjonen anbefaler målrettede reformer for pensjoner samt bruk av EU midler til bolig-, energispare- og integrasjonstiltak for å minke sosial ulikhet.

Arbeidsledighet
Arbeidsledigheten i Slovenia har hatt en klar bueform fra finanskrisa til en topp i 2013 på 10,1 prosent (15–74 år) og så ned til 3,7 prosent i 2024.

Slovenia har, sammenlignet med en rekke andre land, mindre problemer med ungdomsledigheten. Såkalte NEET – ungdom mellom 15 og 29 år som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring – var i 2024 7,6 prosent – tiende laveste i EU og eksempelvis 3 prosentpoeng lavere enn i nabolandet Kroatia.
Denne plasseringen holdt landet også gjennom finanskrisa, med en topp på «bare» 12,9 prosent i 2013 og 2014 – rundt det halve av land som Kroatia, Spania, Italia og Hellas.

Lønn og lønnsutvikling
Det gjennomsnittlige lønnsnivået i Slovenia har vært i god vekst, opp omtrent 50 prosent fra 2014 til 2020. Gjennomsnittsinntekten i 2025 var 2590 euro per måned brutto og 1630 netto, ifølge landets statistikkbyrå. Det tilsvarer henholdsvis rundt 30 000 og 18 800 norske kroner.

Minstelønna har også vist god fart oppover. For 2025 ble månedssatsen (brutto) satt til 1277 euro. Timesminstelønna var i 2025 7,39 euro i timen.

Grunnet god vekst og en krympende arbeidsstyrke opplever Slovenia et behov for høykvalifisert arbeidskraft. Ifølge Eurostat forlot hvert år rundt 22 400 slovenere hjemlandet for langtidsemigrasjon i 2023, et tall som har vært økende etter pandemien. Tallet er omtrent likt med Litauen, som også er omtrent like folkerikt.

Ser man på antallet slovenske statsborgere som hovedsakelig oppholder seg i et annet EU-land, var antallet i 2024 tett under 52 500 personer. Tallet har vært i vekst og doblet seg siden 2014, men er allikevel lavt i EU-sammenheng.

Til sammenligning er antallet innvandrere tre ganger så stort. I 2025 bodde 215 000 personer uten slovensk statsborgerskap i landet, et tall som har vært i kraftig og ubrutt vekst siden finanskrisa.

Slovenere utgjør da også en minimal gruppe arbeidsinnvandrere til Norge. Blant bosatte (ikke korttidsopphold) var 527 personer mellom 20 og 66 år sysselsatt i Norge i 2025. Kjønnsfordelingen var relativt jevn. Den største gruppen hadde vært bosatt i sju år eller mer.

Systemet for partssamarbeid er svært godt utbygd. I tillegg til kollektive forhandlinger mellom arbeidsgiverforeninger og fagforeninger finnes det et nasjonalt trepartsorgan. Dette trepartsorganet, The Economic and Social Council (ESS), ble etablert i 1994 og har en viktig rådgivende funksjon på en rekke områder. ESS behandler temaer som arbeidslivsrelasjoner, arbeidsforhold, arbeidslovgiving, sosiale rettigheter og andre økonomiske og sosiale saker som har med arbeid å gjøre. Organet har, ifølge Eurofound, vært en viktig bidragsyter til sosial rettferdighet og ro i arbeidslivet.

Antallet medlemmer har blitt utvidet fra 15 til 24 medlemmer etter at mange nye organisasjoner oppfylte kravene for representativitet. Det er derfor et system med enkelte rullerende plasser i rådet.

Arbeidstakersiden
Ifølge OECD var andelen fagorganiserte i Slovenia i 2022 15,3 prosent, ifølge ETUI (European Trade Union Institute). Organisasjonsgraden har gått kraftig ned siden uavhengigheten i 1991, da nærmere 70 prosent var organisert. Antallet organiserte har også blitt adskillig lavere etter finanskrisa. I offentlig sektor har organisasjonsgraden holdt seg høy, mens i industrien har den falt kraftig.

Arbeidstakersiden er fragmentert. I 2016 regnet man med sju hovedsammenslutninger, men antallet nasjonalt representative organisasjoner har vært sterkt økende. Myndighetene lister opp totalt 50 representative fagforeninger (2021).

Den største av disse er Forbundet for frie fagforeninger i Slovenia (ZSSS – Zveza svobodnih sindikatov Slovenije), medlem av ETUC, med 130 000 medlemmer (2020).

KSJSS (Konfederacija sindikatov javnega sektorja Slovenije) organiserer i all hovedsak offentlig sektor, 72 000 medlemmer.

Øvrige sammenslutninger er i hovedsak relativt små.

• KNSS (Konfederacija novih sindikatov Slovenije), 14 000 medlemmer (NB: 2003)
• Indepenencija, 6200 medlemmer (2015)
• Konfederacija, 90 2400 medlemmer (2015)
• Pergam, 6500 medlemmer (2015)

I tillegg er det en rekke fagforeninger for bransjer eller profesjoner som ikke tar del i noen landsorganisasjon.

Arbeidsgiverne
Alle slovenske arbeidsgivere av en viss størrelse var inntil 2006 lovpålagt å være medlem av et handelskammer som fremmet næringslivets interesser og deltok i lønnsforhandlinger. Medlemskap er nå frivillig.

Også organisasjonsgraden blant arbeidsgiverne har falt, fra rundt 70 prosent i 2008 til 56 prosent i 2013. I ettertid har den økt igjen, med 72,5 prosent i 2016.

Det er fem arbeidsgiverorganisasjoner (2016) i Slovenia som deltar i forhandlinger. ZDS er medlem av Business Europe, IOE og Business OECD:

• ZDS: (Združenje Delodajalcev Slovenije)
• GZS (Gospodarska zbornica Slovenije)
• TZS: (Trgovinska zbornica Slovenije)
• OZS: (Obrtno-podjetniška zbornica Slovenije)
• ZDOPS (Združenje delodajalcev obrti in podjetnikov Slovenije)

Kollektive forhandlinger
I Slovenia har det tradisjonelt vært høy tariffavtaledekning. Før 2005 skyldtes dette at alle arbeidsgivere pliktet å være medlemmer av handelskammeret som er parter i forhandlingene på sektornivå. På denne måten ble omtrent alle, 96 prosent, av arbeidstakerne omfattet. Ordningen opphørte i 2005. Nyeste tall viser at dekningsgraden er på 79 prosent (ifølge etui) eller 83 prosent (ifølge OECD). Den er fremdeles relativt høy som følge av mekanismer for allmenngjøring.

Forhandlinger foregår hovedsakelig på bransjenivå. Det er imidlertid en tendens til desentralisering av de kollektive forhandlingene, og avtaler på bedriftsnivå er av økende betydning.

I offentlig sektor finnes det både avtaler som gjelder alle offentlig ansatte, og avtaler som gjelder ulike deler av offentlig sektor.