Både historisk og på kartet er det moderne Kroatia geografisk todelt, med en lang kystlinje og en innlandsdel forbundet av en smalere del mellom Bosnia og Slovenia. Arealet er totalt 56 000 kvadratkilometer.

Landet grenser mot Slovenia i nord, Ungarn i nordøst, Serbia i øst og med en lang grense mot Bosnia-Hercegovina i sørøstlig retning. Landet har også en liten grense mot Montenegro, samt kort vei over Adriaterhavet til Italia i vest.

Kysten, et populært reisemål, preges av mange øyer og med verdens 21. lengste kystlinje tross landets beskjedne størrelse.

Kroatia er delt inn i 20 fylker og én by, Zagreb, som har spesiell fylkesstatus.

En person fra Kroatia kalles «kroat», som har ukjent opphav. Folkegruppen og navnet kan ha iransk opprinnelse. Kroatia kalles Hrvatska på kroatisk. mens adjektivet er «kroatisk».

Språket kroatisk («hrvatski») er en standardisert variant av det serbokroatiske språket, basert på dialekten štokavisk, og er en del av den slaviske språkfamilien. Kroatisk er Kroatias eneste offisielle språk og brukes av rundt 95 prosent av landets innbyggere. Det er også ett av tre offisielle språk i Bosnia og Hercegovina. Kroatisk er også anerkjent som (minoritets)språk i ulike regioner i Serbia, Østerrike, Italia og Romania.

I Kroatia er det på lokalt administrativt nivå gitt offisiell status til tsjekkisk, ungarsk, italiensk, serbisk og slovakisk, men også med anerkjennelse av en rekke øvrige språk. Rundt halvparten av befolkningen oppgir at de kan engelsk, etterfulgt av tysk, italiensk, fransk og russisk.

Kroatia er en demokratisk og parlamentarisk republikk. Presidenten utgjør landets statsoverhode og er førstkommanderende for landets væpnede styrker. Kroatias president velges ved direkte valg for en femårsperiode og kan kun velges to ganger. Det er presidenten som utnevner statsministeren. Nåværende president er Zoran Milanovic. Milanovic ble først valgt i 2019 og deretter gjenvalgt i januar 2025. Nåværende statsminister er Andrej Plenković. Han leder HDZ (den kroatiske demokratiske unionen), som vant valget både i 2016, 2020 og 2024.

Kroatia var en av de mest velstående republikkene i det daværende Jugoslavia, mye takket være turistnæringen. Krigen som fulgte etter Kroatias løsrivelse fra Jugoslavia i 1991, var en økonomisk katastrofe. Folk ble drevet på flukt, økonomisk infrastruktur ble ødelagt, og det jugoslaviske markedet falt bort.

Mellom 2000 og 2007 hadde den kroatiske økonomien en vekstrate på mellom 4 og 6 prosent i året. Veksten var drevet av investeringer. I samme periode var inflasjonen lav, og den kroatiske valutaen, kuna, holdt seg stabil. I 2008 rammet finanskrisa Kroatia hardt og sendte landet inn i en kraftig resesjon. Det verste året var 2009, da økonomien (BNP) krympet med 7,3 prosent. 

Etter seks år med negativ vekstrate snudde det og endte med en vekst på 2,4 prosent i 2015. Dette var takket være økt innenlandske etterspørsel og til en viss grad utenlandske investeringer.

Siden pekte pilene oppover, med nær eller over 3 prosents økning per år til og med 2019, da BNP per innbygger var på 1245 euro. Pandemiåret 2020 ble stygt for landet, med en BNP-utvikling på -9,6 prosent, ifølge EU-kommisjonens anslag. Eksporten falt eksempelvis med 29,5 prosent. Etter at Kroatia ble en del av eurosonen i januar 2023, økte BNP først med 3,3 prosent dette året, etterfulgt av ytterligere 3,9 prosent i 2024, drevet av innenlandsk etterspørsel. BNP var på 17 060 euro per innbygger i 2024. BNP per innbygger – justert for lokal kjøpekraft – lå i 2024 på 78 prosent av gjennomsnittet i EU. 

Kroatia er blant de mest velstående landene i det tidligere Jugoslavia, men økonomiens størrelse ligger fremdeles under gjennomsnittet i EU-sammenheng. Privat forbruk innenlands og turisme er blitt trukket frem som vekstmotorene av Det internasjonale pengefondet (IMF). Sysselsettingen og lønnsveksten er god, og inflasjonen har generelt holdt seg lav.

Inflasjon

Kroatia opplevde sterk inflasjon i forbindelse med finanskrisa i 2008, på 5,8 prosent (Harmonised Index og Consumer Prices HICP). De påfølgende kriseårene ble urolige, med en ny topp på 3,4 prosent i 2012. Siden 2014 har inflasjonen likevel holdt seg under EU-gjennomsnittet, først ned mot null, med to års mild deflasjon i 2015 og 2016, før man mellom 2017 og 2019 så en inflasjon som strakk seg mellom 0,8 og 1,6 prosent.

Siden da har den kroatiske inflasjonen steget igjen, og den forblir høy. Den sank riktig nok fra 8,4 prosent i 2023 til 4 prosent i 2024, men er fremdeles over inflasjonsraten i euroområdet samlet, som er på 2,4 prosent. Inflasjonen i Kroatia har særlig vært høy innen tjenester, spesielt tjenester knyttet til turistnæringen. EU-kommisjonen anslår at inflasjonen vil reduseres til 2 prosent i 2026.

Kroatia har hatt utfordringer med å tiltrekke seg utenlandske investeringer, mye på grunn av uklar lovgivning, korrupsjon og favorisering av nasjonale selskaper. Økonomien er åpen for utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, finans og transport. Tall fra den kroatiske nasjonalbanken har vist at det har vært store svingninger i investeringer og uttrekk fra år til år. Beholdningen av utenlandske investeringer tilsvarte 67 prosent av BNP i 2024. 

Ifølge FNs tall fra 2024 eksporterte Kroatia varer for 25 955 millioner dollar dette året, og importerte for 45 863 millioner dollar. Handelsbalansen var dermed negativ med 19 908 millioner dollar (eksportverdi sammenlignet med eksportverdi). Viktige eksportvarer er raffinert petroleum, elektrisitet, transportutstyr, kjemikalier, tekstiler og matvarer.

For tjenester var handelsbalansen imidlertid positiv. Kroatia eksporterte tjenester for 24 593 millioner dollar i 2024 og importerte for 8352 millioner dollar. Tyskland, Italia, Bosnia og Hercegovina, Slovenia og Serbia er Kroatias viktigste handelspartnere.

Norge og Kroatia

Norges handel med Kroatia er relativt liten. Balansen går i sistnevntes favør. Kroatias eksport til Norge i 2025 hadde en verdi på 1760 millioner kroner, mens Kroatias import av norske varer hadde en verdi tilsvarende 787 millioner kroner.

Næringssamarbeid er likevel godt utviklet innen maritime næringer. Det kroatiske konsernet DIV Group foretok for eksempel i 2020 oppkjøp av et norsk skipsverft. Innovasjon Norge har pekt på både produksjon og tjenester knyttet til maritime og marine næringer, fornybar energi, digitalisering, turisme, medisinsk teknologi og landbruk som mulige vekstområder i Kroatia for norsk næringsliv. Også flere norske bedrifter er etablert i Kroatia, deriblant Det norske Veritas, Elkem ASA, Tomra Systems ASA og Wilhelmsen Holding AS.

Siden 2000 har Kroatias status som populært turistmål vært gjenopprettet. I dag er Kroatia et svært populært reisemål, også for nordmenn. I 2019 hadde landet til sammen 17,3 millioner turister. I 2022 var dette tallet nådd 50 millioner.

EØS-midlene

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa. Kroatia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU i 2013. For perioden 2021–2028 skal Norge sammen med Island og Liechtenstein bidra med 3,268 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. Kroatia får et bidrag på 133,1 millioner euro. 

Pengene skal gå til grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

Industriens betydning som andel av verdiskapingen har falt over tid. Industri utgjør i 2023 rundt 17,9 prosent av verdiskapingen, noe under EU-snittet (20,2 prosent). Offentligfinansierte tjenester står for 16,1 prosent, også under EU-snittet (18,3 prosent). Turisme er relativt viktig for Kroatia. Overnatting og servering er en særlig viktig næring og utgjør 6,9 prosent av verdiskapingen i 2023, klart over EU-snittet (2,8 prosent). Bygg- og anleggsnæringen har også fått økt betydning og står for 7,7 prosent av verdiskapingen, noe som er over EU-snittet på 5,5 prosent. Viktigste øvrige næring er varehandel med 12,6 prosent.

Industri er forstått som samlet verdiskaping i utvinning, industri samt energi- og vannforsyning.
Offentligfinansierte tjenester er forstått som offentlig administrasjon, utdanning og helse- og omsorgstjenester.

(Kilde: Eurostat)

Det lave antallet yrkesaktive, særlig blant enkelte grupper, har vært et alvorlig problem i Kroatia. Ved inngangen til 2020 var sysselsettingsgraden (blant de mellom 20 og 64 år) på 66,7 prosent. Europakommisjonen beskriver at sysselsettingsgraden nådde en ny topp i 2024 på 73,6 prosent og nærmet seg EU-snittet på 75,8 prosent. En økning både i sysselsetting og arbeidsmarkedsdeltakelse var særlig høy blant kvinner. Likevel er den kvinnelige sysselsettingsgraden lavere enn for mennene (på 70,6 prosent).

Mangel på arbeidskraft er en viktig barriere for vekst og investering i Kroatia. Store regionale forskjeller på arbeidsmarkedet og stor arbeidsledighet blant unge og kvinner er også utfordringer Kroatia står overfor. Strukturelle reformer og mer fleksibilitet i arbeidsmarkedet anses som viktige grep for å håndtere den lave yrkesaktiviteten. Å styrke utdanning og yrkesfaglig opplæring, i tillegg til å øke tilgangen på tjenester som barnepass, er også blitt trukket frem som viktig.

I tiåret før 2024 har den kroatiske befolkningen minket med 8 prosent. I tillegg står landet foran en kraftig krympende befolkning mot 2050, grunnet økt alder og lav fødselsrate. I tillegg har det lenge pågått en sentralisering og fraflytting i mange av regionene, der kun hovedstaden og den sørøstlige delen ser ut til å styrke seg.

Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten gikk noe ned på 2000-tallet, før den steg på grunn av finanskrisa og holdt seg høy lenge, med en topp på 17,3 prosent i 2013 2013 – den tredje høyeste i EU dette året. Siden stupte den til 6,6 prosent i 2019. I 2025 hadde arbeidsledigheten sunket ytterligere, til 4,7 prosent, lavere enn EU-gjennomsnittet på 5,9 prosent. 

Ungdomsledigheten i Kroatia er under EU-gjennomsnittet. Såkalte NEET – ungdom mellom 15 og 29 år som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring – var på 10,6 prosent i 2024, en nedgang fra 14,2 prosent i 2019.

Lønn og lønnsutvikling

Lønnsnivåene generelt sett har vært i god vekst, også på realnivå. De nøyaktige tallene er likevel svært usikre, ifølge EU-kommisjonens gjennomgang i 2020. Kroatias gjennomsnittlige månedslønn var (brutto) 9179 kuna (omtrent 1200 euro, eller 12 500 kroner) i september 2020, ifølge landets statistikkbyrå. Netto månedslønn beløp seg til 6747 kuna (omtrent 900 euro eller 9200 kroner).

I 2024 beskrev kommisjonen at lønnsveksten har vært sterk og langt over gjennomsnittet i EU, med en gjennomsnittlig årlig vekst på mer enn 13 prosent i perioden fra 2022 til 2025 (blant de høyeste vekstratene i EU). Den nominelle og reelle lønnsveksten forventes å bli mindre, men forbli høyere enn EU-gjennomsnittet. Den gjennomsnittlige brutto månedslønna var 2002 euro i 2025.

Kroatia har lovfestet minstelønn. Denne økte med rundt 56 prosent mellom januar 2022 og januar 2025 – en realøkning på nærmere 26 prosent. Til tross for over gjennomsnittet høy vekst i reallønn de siste årene, forblir lønna lav sammenlignet med andre EU-land.

Ordningen for å bestemme minstelønna ble endret 1. januar 2019, med mål om mer gjennomsiktighet og forutsigbarhet. Satsen settes årlig ut fra anbefalinger fra arbeidsministeren og etter konsultasjon med partene i arbeidslivet. Man etablerte også en egen kommisjon for å følge med på ordningen med minstelønn, som også vil ha rådgivende status. I januar 2025 var den månedlige minstelønna i Kroatia på 970 euro – en økning fra 840 euro i januar 2024.

Kroatia har hatt en kraftig økende utvandring, særlig siden landet ble medlem i EU. Fra at rundt 9000 personer forlot landet årlig i 2009, var antallet kommet opp i 40 000 i 2018, riktig nok ned fra 47 000 i 2017. I 2023 var antallet 39 218, en nedgang fra 46 287 i 2022. Dette utgjør en stor andel av befolkningen – rundt 1 prosent per år. Særlig unge, høyt utdannede har forlatt landet etter at Kroatia ble EU-medlem i 2013.

Totalt oppholdt 447 000 kroatiske statsborgere seg mer eller mindre permanent i et annet EU-land (15–64 år) i 2024. Dette er på nivå med Frankrike og Spania – land med langt større befolkning – og utgjør altså rundt en fjerdedel av landets sysselsatte. Videre har landet opplevd en krapp økning i innvandring de siste årene: fra 35 919 personer uten kroatisk statsborgerskap registrert som del av befolkningen i 2022, til hele 115 174 i 2024.

Arbeidsinnvandringen fra Kroatia til Norge er beskjeden i antall personer – 3841 i 2024. Dette er like fullt en dobling siden 2010.

Innvandring av arbeidstakere fra land utenfor EU er også omfattende (estimert til 206 000 i 2024, opp fra 172 000 i 2023) og har også bidratt til sysselsettingsraten. Nesten to tredeler av disse arbeidstakerne jobber innen bygg- og anleggssektoren, restaurant og turisme.

Av historiske årsaker har landet også en relativt stor diaspora / personer med kroatisk bakgrunn i nabolandene, Sør- og Nord-Amerika, og Australia og New Zealand.

Kroatia har trepartssamarbeid på nasjonalt nivå, bransjenivå og lokalt nivå. Partssamarbeidet i Kroatia har tradisjonelt vært preget av manglende tillit.

Arbeidstakerne

Den kroatiske fagbevegelsen er svært fragmentert, og arbeidstakerorganisasjonene i landet er relativt svake grunnet svake bånd mellom organisasjonene og medlemsbasen. Det finnes heller ingen sikre, offentlige kilder for fagforeningsmedlemskap i Kroatia. Eurofound viser imidlertid til ulike referanser fra de siste årene: Data fra SSSH viste i 2018 til en organisasjonsgrad på rundt 21 prosent, og tilsvarende estimerte Schirmbeck og Šeperić en organisasjonsgrad på rundt 20 prosent i 2022. Mens man ser en økning i medlemstallene til arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor, synker medlemstallene i privat sektor.

Det er hovedsammenslutninger i Kroatia, med anslagsvis 250 000 medlemmer samlet. Frem til 2018 var antallet fire, men reglene ble strammet inn dette året. Hovedsammenslutningene må blant annet representere minst 50 000 organiserte arbeidstakere, og ha minst fem fagforeninger som sine medlemmer. Etter innstramningene i regelverket er de representative arbeidstakerorganisasjonene:

• Independent Croatian Trade Unions (NHS): rundt 97 000 medlemmer i 2021.
• Union of Autonomous Trade Unions of Croatia (UATUC/SSSH): rundt 95 000 medlemmer i 2021.
• The Association of Croatian Trade Unions (Matica): rundt 61 000 medlemmer i 2021.

Alle disse tre er medlem i European Trade Union Confederation (ETUC).

Arbeidsgiverne

På arbeidsgiversiden er Croatian Employers' Association (CEA/HUP) den klart største organisasjonen. CEA ble dannet i 1993 og hadde 6000 medlemmer i 2015. CEA er den eneste arbeidsgiverorganisasjonen som er representert i trepartssamarbeid og tarifforhandlinger på nasjonalt nivå. I tillegg har CEA fire regionale kontorer, mens 20 ulike bransjeorganisasjoner holder i forhandlingene for ulike sektorer. CEA er med i den europeiske arbeidsgiversammenslutningen Business Europe.

Kollektive forhandlinger

De fleste forhandlingene foregår på virksomhetsnivå. Unntaket er enkeltsektorer som anleggssektoren og servicesektoren, samt offentlig sektor, hvor det finnes avtaler på sektornivå, iblant i tillegg til avtaler på virksomhetsnivå.

I 2023 fant Gras Radnika at landet hadde rundt 580 kollektive avtaler som dekker rundt 670 arbeidstakere, noe som tilsvarer rundt 47 prosent av alle ansatte. Dekningen anslås å ha sunket betraktelig siden 2009, der de ulike utfallene av finanskrisa skal ha hatt en spesielt negativ effekt på avtaledekningen i bygg- og anleggssektoren og i turistnæringen.

Kroatia har en ordning for allmenngjøring av tariffavtaler. Det er arbeidsministeren som på etterspørsel fra alle partene i en kollektivavtale avgjør om avtalen er i offentlighetens interesse.