– Det har vært stort fokus på å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre. I dette tilfellet har norske myndigheter vært mer rettet inn på å innskrenke nordmenns muligheter enn å utnytte handlingsrommet i den enkeltes favør. Årsaken kan være at mange politikere har vært for opptatt av å stoppe såkalt trygdeeksport, skriver Dagsavisen på lederplass.

Forsto ikke norske politikere og norsk statsforvaltning hva man gjorde når man inngikk EØS-avtalen? Eller valgte man å overse sine politiske forpliktelser fordi en del av dem var "uønsket". Spørsmålet henger fortsatt ubesvart i lufta etter at EFTA-domstolen mener at Norge ikke har fulgt EUs trygderegelverk, ikke bare fra 2012 da dette ble endret, men helt fra starten da avtalen trådte i kraft i 1994.

– Det er ikke sjefer i NAV eller partier som har ansvar for NAV-skandalen. Med vedtaket i EFTA-domstolen kan vi slå fast av NAV-skandalen er et resultat av kollektiv politisk svikt over flere tiår, skriver Dagens Perspektiv på lederplass.

Saken som er plukket til som «pilot» i NAV-komplekset, vil få en meget rask behandling i Høyesterett. Det er klart etter at setteriksadvokat Henry John Mæland nå har fått lest gjennom gårsdagens avgjørelse fra EFTA-domstolen. Han besluttet å nedlegge påstand om frifinnelse.

EFTA-domstolen har sendt sin rådgivende uttalelse til Høyesterett om hvorvidt feiltolkningen av EØS-regelverket gjelder tilbake til 1994. Neste steg vil nå være en rettslig avklaring i Høyesterett, der en av de gjenopptatte straffesakene er til behandling. Dersom Høyesterett konkluderer med at feilen går tilbake til før 2012, vil vi følge opp regjeringens beslutning om håndtering av disse sakene, skriver NAV.

EFTA-domstolen mener Norge heller ikke før 2012 kunne begrense utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer som reiste til et annet EØS-land.

Dansk høyesterett: Offentliggjøring av opplysninger i utstasjoneringsdirektivet er i strid med EUs prinsipp om fri flyt av tjenester.

Rådets juriske avdeling: Minstelønnsdirektivet kan vedtas hvis det endres. Ministerrådets juridiske tjeneste har vurdert direktivet etter at Danmark og Sverige satte spørsmålstegn ved om EU har hjemmel til å lovfeste om minimumslønn i medlemslandene.

Dette er to av sakene i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

EFTA-domstolen har uttalt seg om statens manglende godkjenning av dansk tannlegeutdanning i Norge. Nå skal Høyesterett bore i saken som har betydning langt utover tannlegekontorene.

Etter 10 år ute i kulden, har EU-domstolen bestemt at EFTA-blokken igjen skal få lov til å intervenere i saker for EU-domstolen. Det gjelder direkte søksmål, som f.eks. traktatbruddsaker mellom EU og et medlemsland. Konkret gjelder det at Norge får mulighet til å ha skriftlig innlegg i en sak mot Østerrike om levekostjusterte trygdeytelser. Norge har hele tiden hatt mulighet til å ha skriftlige innlegg i saker om rådgivende uttalelser.

Enda en gang er EUs vikarbyrådirektiv kommet vikarer til hjelp. En ny dom, denne gangen fra EU-domstolen i Luxembourg, innskjerper kravet til at vikar skal likestilles med fast ansatte hva arbeidsvilkår angår, og ikke minst at det skal være reelle vikaroppdrag og ikke en jobb som bare rullerer.

Både det danske parlamentet og det svenske parlamentet vil med stor sannsynlighet legge inn et såkalt gult kort mot EU-kommisjonens forslag til direktiv om minstelønn. I Finland, som i motsetning til sine nordiske naboer, har et stort omfattende system med generelt bindende tariffavtaler, oppfattes ikke forslaget som problematisk.

Det er en av sakene i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

Vikarer kan ikke brukes for å unngå forpliktelser virksomheter har som arbeidsgiver, fastslår EU-domstolen i en avgjørelse. – EU-dommen sier helt klart at vikardirektivets formål er at innleie skal benyttes rent midlertidig, sier nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad.