Den svenske arbeidsdomstolen har klargjort i en prinsippiell dom at kostpenger ikke kan regnes inn som en del av lønna.

Et latvisk byggefirma har betalt sine litauiske ansatte som arbeider i Sverige 60 kroner timen. Det er 100 kroner under tariffen, men de har lagt dietten på toppen og dermed framstilt det som at det er i tråd med hva personer ansatte på svensk tariffavtale får.

Europadomstolen i den norske Holship-saken: Grunnleggende rettigheter står over markedsfriheter.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ser nærmere på de norske reglene mot a-krim ved offentlige anskaffelser.

Danske kabotasjeregler på nytt under EU-kommisjonens lupe.

Dette er tre av sakene i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU & arbetsrätt.

Organisasjonen Nav-it varsler gruppesøksmål mot staten med krav om erstatning til ofrene i trygdeskandalen. Ifølge en talsmann er det potensielt snakk om flere tusen ofre.

Hvordan vil Høyesterett tolke den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen, og hvilke konsekvenser får gjenopptakelse av pilotsaken i NAV-saken for alle de andre sakene som står på vent? Tirsdag opplyste i hvert fall Høyesterett om at storkammerdommen vil bli avsagt på siste dag før rettsferien, fredag 2. juli.

«Er ein verkeleg avhengig av slik ei nedrig, unorsk arbeidsform for å gjera verksemdene lønsame?» spør jusstudent Sondre Østensen-Landvik, som ein kommentar til rettssaka om Offshore Support Nords oppseiing av Adrian Dumitrescu.

En rapport fra en arbeidsgruppe med medlemmer fra flere departementer foreslår å vektlegge EØS-kompetanse på leder- og saksbehandlernivå ved rekruttering til jobber i departementene, samt generelt å styrke kompetansen for å arbeid innen ulike EØS-saker.

LOs 1.sekretær Julie Lødrup er norsk fagbevegelses delegat på ILO-konferansen. I sitt innlegg på vegne av LO, Unio og YS la hun vekt på løsninger på pandemiens konsekvenser. Hun informerte også forsamlingen om Holship-dommen som i forrige uke falt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Holshipsaken vil kunne sette varig spor etter seg etter at den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD, har satt ting på hodet. Menneskerettighetene, inkluderte streikeretten, kan ikke bare settes til side ved henvisning til økonomiske rettigheter. EU-domstolen i Luxembourg har ved at par anledninger gjort det motsatte.

Selv om de ikke vant fram i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, mener LO at norsk og europeisk fagbevegelse likevel kan juble.

– Nå har Strasbourg slått fast at organisasjonsfrihet og streikerett går foran de økonomiske frihetene. Betydningen av det kan være uendelig, sier LO-advokat Håkon Angell.

Jusprofessor og NAV-gransker Finn Arnesen har en tydelig melding til Stortinget: Loven om folketrygd må endres slik at retten til å ta med ytelser ut av Norge og til EØS-landene, fremgår av lovteksten.

Forsto ikke norske politikere og norsk statsforvaltning hva man gjorde når man inngikk EØS-avtalen? Eller valgte man å overse sine politiske forpliktelser fordi en del av dem var "uønsket". Spørsmålet henger fortsatt ubesvart i lufta etter at EFTA-domstolen mener at Norge ikke har fulgt EUs trygderegelverk, ikke bare fra 2012 da dette ble endret, men helt fra starten da avtalen trådte i kraft i 1994.

– Det har vært stort fokus på å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre. I dette tilfellet har norske myndigheter vært mer rettet inn på å innskrenke nordmenns muligheter enn å utnytte handlingsrommet i den enkeltes favør. Årsaken kan være at mange politikere har vært for opptatt av å stoppe såkalt trygdeeksport, skriver Dagsavisen på lederplass.