På få måneder har dobbelt så mange ukrainske flyktninger fått seg jobb i Danmark. Hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen har tatt imot mer enn 1000 ukrainere hver.

Fleire restauranttilsette må jobba langvakter, og nokre serveringsstader kutter i opningstida. Mange kokkar og servitørar som forsvann frå bransjen under pandemien, har ikkje kome tilbake.

Nesten to tredeler av reiselivsbedrifter kallar mangel på kvalifisert personell ei «stor utfordring».

– Utfordringane med rekruttering må løysast både på kort og lang sikt, meiner Ole Michael Bjørndal, fagdirektør næringspolitikk i NHO Reiseliv.

Stortingsrepresentantene Emma Watne, Seher Aydar og Geir Jørgensen ber regjeringen legge fram forslag om at kommuner ved tildeling av skjenkeløyve kan stille krav om at serveringsstedet dokumenterer at deres ansatte får allmenngjort minstelønn.

Staten sette ein stoppar for at Horten kommune kan nekte serveringsstadar skjenkebevilling, dersom dei ikkje betaler den lovfesta minstelønna i bransjen. Risør, Tvedestrand og Kristiansand kan ha funne ei alternativ.

Ukraina-krigen har ført til store strømmer av migranter inn i europeiske land, og Økokrim mener det er sannsynlig at kriminelle aktører vil forsøke å utnytte ukrainere og andre utenlandske og sårbare arbeidstakere.

Bygg- og anleggsbransjen, serverings og bilbransjen trekkes fram som næringen som stjeler lønn fra ansatte gjennom manglende arbeidsavtaler og lønn. Det sier Leif Vagle, som leder arbeidslivsforeningen Fair Play. I dag presenterer han sine funn etter ett års arbeid med A-krim på Sørlandet, skriver NRK Sørlandet.

Grunna manglande utanlandsk arbeidskraft, har hotell- og serveringsbransjen trygla om opne grenser. I ei medlemsundersøking frå NHO Reiseliv kjem det fram at om lag halvparten av bedriftene som vanlegvis er avhengig av utanlandsk arbeidskraft, ikkje klarte å erstatta sesongarbeidarar.

Driverne av et lite hotellkonsern og et utelivskonsern opplever det samme: De kan ikke ta imot like mange gjester som de ønsker, fordi de ikke får tak i den kompetansen de trenger. En del av utfordringen er færre arbeidsinnvandrere.

Utenlandsk arbeidskraft har stått for 30 prosent av den reduserte sysselsettingen i Norge det siste året.

– Dette kan både skyldes at utlendinger jobber i næringer som er blitt hardt rammet, og det kan skyldes at stengte grenser hindret dem i å pendle tilbake til Norge, sier seniorforsker Anne Mette Ødegård i Fafo.

Men det kan også være kjennetegn ved den enkelte arbeidstakerens situasjon.

De Historiske-hotellene mangler flere hundre arbeidere til sommersesongen, men det er ikke sikkert servitører, kokker og renholdere slipper inn i landet. At bedriftene kan forsyne seg av arbeidskraft fra NAV, fnyser hotelldirektør Øivind Wigand av.

Stadig flere norske kommuner krever at det kun skal gis skjenkebevilling til serveringssteder som betaler ansatte minstelønn. Nå vil SV at det skal gjelde i hele landet.  – Vi ønsker å sende et tydelig signal til alle bedrifter om at det er uakseptabelt å betale luselønn og slippe unna med det, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV).