Dersom Norge etter stortingsvalet får ei ny regjering kan det kome nye nasjonale krav for offentlege innkjøp, som skal stoppe sosial dumping i arbeidslivet. Då vil også fagforeiningane i byggebransjen ha ei hand på rattet.

– Mona Stormoen insinuerer at Nye Veiers konkurranser fremmer sosial dumping. Det er en drøy påstand. Nye Veier har gått foran med seriøsitetskrav i våre kontrakter som andre store offentlige byggherrer senere har kopiert. Vi har LO-koordinatorer i våre prosjekter, skriver Christian Altmann, kommunikasjonsdirektør i Nye Veier.

Med store byggeprosjekter og mange rammeavtaler er det risiko for arbeidslivskriminalitet på Universitetet i Bergen. Dette skal forebygges gjennom systematisk oppfølging av avtalene. UiB har rundt 180 rammeavtaler innen ulike områder. Det er ved byggeprosjektene risikoen for arbeidslivskriminalitet er størst, på grunn av bruk av bemanningsforetak og mange underleverandører. UiB var byggherre på tre store byggeprosjekter i 2020, som har blitt kontrollert.

– I 2015 etablerte Høyreregjeringen veiselskapet Nye Veier AS. Målet var å bygge kjappere og billigere. Ett av virkemidlene veiselskapet har tatt i bruk for å oppfylle sitt mandat, er å sette en makspris så lavt at ingen norske entreprenører kan nå opp i konkurransen. Det kan gi utenlandsk anleggsbransje et uheldig fortrinn, og det kan i verste fall minne om sosial dumping, skriver Mona Stormoen, Ap-politiker fra Innlandet.

Moss, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har blitt enige om å trappe opp kampen mot en useriøs byggebransje.

– Vi ser et større innslag av brutalitet i disse sakene. Derfor er det viktig for politiets del at det er flere aktører som jobber med arbeidslivskriminalitet, sier Jan Kvein Brunvoll, næringslivskontakt i Øst politidistrikt.

Utenlandsk arbeidskraft har stått for 30 prosent av den reduserte sysselsettingen i Norge det siste året.

– Dette kan både skyldes at utlendinger jobber i næringer som er blitt hardt rammet, og det kan skyldes at stengte grenser hindret dem i å pendle tilbake til Norge, sier seniorforsker Anne Mette Ødegård i Fafo.

Men det kan også være kjennetegn ved den enkelte arbeidstakerens situasjon.

– Det har vært debatt om Fair Play Bygg Østfold og søknaden deres om støtte ble innvilget i kommunestyret 4 mai. All den tid det er et offentlig ansvar å bekjempe denne kriminaliteten, er det offentlige også avhengig av tips fra og samarbeid med publikum, skriver Marita Toverud, kommunestyrerepresentant, Rødt Moss.

Administrajonen i Byggenæringens Landsforening nedringes av fortvilte bedrifter som frykter produksjonssvikt pga. den uforutsigbare situasjonen i forbindelse med de strenge innreiserestriksjonene. Det er også mange spørsmål knyttet til dagens søknadsbaserte unntaksordning, samt hva som skjer etter 24 .mai.

– Arbeidsinnvandring har ikke skylden for all økt smitte i Norge. Mange bedrifter rammes av strenge innreiserestriksjoner. Vi må lete etter muligheter for å holde flest mulig hjul i gang. Uten å gi utenlandsk arbeidskraft et ufortjent dårlig rykte og skape et feilaktig bilde av importsmitte. Vårt mantra er fortsatt: Heller strengt enn stengt, skriver NHO, Norsk Industri, Norsk olje og gass, BNL, Sjømat Norge, NHO Mat og Drikke og Energi Norge.

Brønnøysundregistrene er nå offisielt samarbeidspartner i Tettpå, et samarbeid mot arbeidslivskriminalitet i Norge i regi av Skatteetaten. Den 3. mai skal Brønnøysundregistrene informere Tettpå sine veiledere, om hvilken informasjon som finnes hos Brønnøysundregistrene som kan være relevant i å undersøke om en håndverker er seriøs eller ikke.

BNL er partner i samarbeidsprosjektet til Skatteetatens prosjekt Tettpå som skal hjelpe forbruker å velge seriøse håndverkere når de skal bygge eller pusse opp hus eller hytte. – Formålet med Tettpå er å påvirke og dyktiggjøre forbrukerne til å ta informerte valg av håndverkere. Dette vil komme både forbrukerne og de seriøse bedriftene til gode, sier Jon Sandnes, adm. dir. i BNL.

– Den oppdaterte veilederen vektlegger nå fagkompetanse i større grad enn tidligere, sier Skatteetaten og Byggmesterforbundet. Det var byggmester Arne Kristiansen i Byggmesterforbundet Helgeland som først tok til orde for at veilederen måtte endres slik at håndverksbedrifter som ikke har sentral godkjenning ikke ble regnet som useriøse.