Begrunnelsen er at spørsmålsstillar, i møte med aktørar i næringslivet, får tilbakemeldingar om at aktørar som bistår bedrifter med å skaffe faglært arbeidskraft, nærast har sluttet å rekruttere faglært personell frå land utanfor EU/EØS.
Svært lange behandlingstider gjer det uforutsigbart for norske bedrifter, og økonomisk risikabelt for jobbsøkarar å investere i ein visumsøknad. Ventetida er ofte på meir enn eitt år, og det er høg risiko for negative vedtak.
Dette gjer òg at fagarbeidarar som sveisarar, elektrikarar, industri- og bilmekanikarar og teknikarar heller vel å reise til andre land, fordi kompetansen deira er ettertrakta og etterspurd i Europa og verda for øvrig.
Noreg skil seg på dette området vesentleg i både praksis, ventetider og regelverk frå Danmark og andre av våre naboland, der ein har oppretta «hurtigspor» for arbeidsinnvandring for fagarbeidarar som det er mangel på i eige land, og generelt sørgjer for ei smidig og rask sakshandsaming.