Utdrag fra innlegget:
Arbeidsinnvandring har vært, og vil fortsatt være svært viktig for å skaffe bemanning til så vel helsevesenet som til industrien, bygg og anlegg, og en rekke serviceyrker. EØS-avtalen er i så måte en pilar som sikrer sømløs flyt av arbeidskraft over landegrensene i Europa.
Den nye utfordringen er at mangelen på arbeidskraft i andre europeiske land har stoppet strømmen av arbeidskraft fra Europa. Lettere tilgang på bedre betalte jobber i land hvor det tradisjonelt har kommet arbeidsinnvandrere fra, gjør det vanskeligere å få dem tilbake.
I tillegg har f.eks. Polen skjønt at det ikke er bra for næringslivet å sende ungdommene ut av landet, og har tatt mye tettere eierskap til yrkesfagutdanningen og sørger for gode jobber – i Polen. Ukraina vil gjenoppbygges den dagen krigen er over. Hvilke ressurser som kommer til å gå dit, være seg økonomisk eller personellmessig, er foreløpig umulig å beregne, men vi i kalde nord kan i alle fall se langt etter Østeuropeisk arbeidskraft i årene som kommer.
Mye tyder på at innsatsen i mye sterkere grad må rettes mot inntak av adekvat arbeidskraft fra land utenfor EØS, såkalte tredjeland.
En undersøkelse Fafo har gjort blant dem som er kommet hit fra tredjeland viser at mange mener søknadsprosessen må forenkles, og at tilbudet om språkopplæring må forbedres. Dette må det kunne gjøres noe med.