– Pandemien har forsterket et skjevt maktforhold mellom arbeidsgiver og utenlandske arbeidstakere. Dette er i en del tilfeller en ond sirkel og maktmisbruk, Per Wenneberg, avdelingsleder i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

Rune Hagelund på Nes på Hedmarken, vurderer å droppe jordbær i år. I fjor dyrket han jordbær på 50 mål jord. Mye av bæra råtnet mens arbeidsfolket han trengte satt i karantene. Skulle grensene åpnes for utenlandsk arbeidskraft er Hagelund derfor likevel betenkt.

Grøntprodusentene er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å gjennomføre den arbeidsintensive produksjonen av frukt, bær og grønnsaker. NorgesGruppen håper myndighetene legger til rette for at landbruket får tilgang til tilstrekkelig kompetent arbeidskraft, ettersom dette er produkter som er særlig etterspurt av forbrukerne.

– Situasjonen er svært vanskelig for mange utlendinger som jobber i Norge og bor i andre land. Siden grensen stengte 29. januar, har de ikke hatt mulighet til å komme på jobb og mange har ikke fått lønn. Nå foreslår vi en ny kompensasjonsordning basert på sykelønnsordningen, da dette gjør det mulig å få på plass en ordning forholdsvis raskt, sier statsminister Erna Solberg.

Hvordan påvirkes norsk frukt -, bær- og grøntproduksjon av strenge innreiseretriksjoner og redusert tilgang på utenlandsk arbeidskraft? Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad (KrF) møter dagligvarebransjen og grossistleddet i grøntsektoren for få deres vurderinger av situasjonen.

Utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av koronarestriksjonene, vil få kompensasjon for perioden fra 29. januar. Ordningen vil gjelde for pendlere bosatt i EØS-området. Fremskrittspartiets arbeidspolitiker Erlend Wiborg varsler at partiet ikke støtter dette.

Koronakrisen har ført til en stor mangel på sesongarbeidere i norsk landbruk. Nå vil Norges Bondelag samarbeide med Nav for å bedre rekrutteringen. Det er fortsatt mulig å få innreisetillatelse for såkalt virksomhetskritisk arbeidskraft fra utlandet, men det krever god dokumentasjon.

Utenlandske innleide bygningsarbeidere som bor tett og omgår karanteneregelverket utløste alarm fra Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad i Børsen i går. Nå slår justisminister Monica Mælands høyre hånd, statssekretær Lars Jacob Hiim (H), kraftig tilbake.

Norge stengte grensene 29. januar, og mange utenlandske arbeidstakere står uten inntekt. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen lover at en ny kompensasjonsordning for arbeidstakere i EØS-området er like rundt hjørnet. Frps Erlend Wiborg syns ikke norske skattebetalere skal finansiere folk bosatt i andre europeiske land.

Dei som var utanfor landet då regjeringa stengde grensa, har gått over ein månad utan inntekt. – Dette er sosial dumping på høgaste nivå, seier Fellesforbundet-leiar Jørn Eggum. – Det finst ikkje reglar for kompensasjon til arbeidstakarar som ikkje kjem seg på jobb. Departementet har vurdert ei inntektssikringsordning heile vegen. Det er høgt prioritert og vi vil kome med ei løysing så snart vi kan, lovar statssekretær Saida Begum (H) frå Arbeids- og sosialdepartementet.

Regjeringen sier de vil legge frem en ny kompensasjonsordning hvor utenlandske arbeidstakere vil bli høyt prioritert. Det opplyser Arbeids- og sosialdepartementet til NTB.

Uten utenlandsk arbeidskraft kvier bøndene seg for å sette plantene i jorda. Hver sommer trenger landbruket rundt 18 000 utenlandske arbeidere. Hver fjerde bonde vurderer å redusere produksjonen i år, viser en undersøkelse Norges Bondelag har gjort. – Jeg er også bekymret for den norske matproduksjonen i år, men vi jobber på flere fronter for å sikre nok arbeidskraft, sier landbruksminister Olaug Bollestad.