Endringer for luftfart i utlendingsforskriften

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Beate Sletvold Øistad

Utlendingsforskriften har siden sommeren 2016 åpnet for bruk av personell fra land utenfor EØS på norske fly. Dette innebar blant annet at Norwegian fikk gjennomslag for sitt krav om å benytte kabinpersonale fra land utenfor EØS på sine langdistanseruter.

Forskriftsendringen var en del av Samferdselsdepartementets pågående utredning om hvordan globalisering og økt konkurranse påvirker den sivile luftfarten, både flymarkedets utvikling og de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Høringsnotatet om utredningen er per januar 2018 fortsatt under behandling.

Bakgrunnen for endringen

I utlendingsforskriftens opprinnelige ordlyd het det at utenlandsk flypersonell, som ikke er EØS-borgere, må ha oppholdstillatelse når de arbeider på norske fly som går i internasjonal trafikk, det vil si flytrafikk inn og ut av Norge. I 2015 truet flyselskapet Norwegian staten med søksmål og at de vurderte å flagge ut sine langdistanseflygninger på grunn av det norske regelverket.

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet gjorde en vurdering av den opprinnelige utlendingsforskriften, og kom fram til at den stred imot Schengens regelverk for grensepassering, den såkalte grenseforordningen. Mer konkret mente lovavdelingen at utlendingsforskriften var et hinder for forenklet grensepassering og dermed i strid med grenseforordningens rett til innreise for flypersonell. Schengen-regelverket fikk dermed forrang overfor norsk rett på dette området.

Grenseforordningen

Grenseforordningen (forordning 2016/399) regulerer innreise og grensekontroll, og kortvarige opphold i Schengen-området. Forordningens artikkel 5 regulerer kravene til innreise for personer fra land utenfor Schengen-området. Flypersonell er delvis unntatt fra kravene i artikkel 5 og tillates innreise på flyplasser for mellomlanding og ankomst, reise i kommunen den aktuelle flyplassen ligger i og eventuell reise til en annen flyplass for å reise videre derfra.

Den nye forskriften

I utlendingsforskriften fra 1. juli 2016 er det derfor presisert at retten til innreise og opphold etter grenseforordningen også omfatter utenlandsk flypersonell (personer fra land utenfor EØS) som arbeider på norske fly som går i internasjonal trafikk. Flypersonell fra land utenfor EØS trenger ikke lenger oppholdstillatelse for å mellomlande i Norge med norskregistrerte fly. Formålet med endringen er, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet, å presisere at Norge følger sine folkerettslige forpliktelser innenfor luftfarten.

Sterk motstand fra arbeidstakerorganisasjonene

Forslaget til endringene ble møtt med sterk motbør, særlig fra LO og Parat (YS). LO mener den nye forskriften gjør det enklere for flyselskapene å ansette asiatisk flypersonell på dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder etter norske regler og avtaler. Forbundene hevder også at endringene truer flysikkerheten, ved at den nye utlendingsforskriften gjør det vanskelig å sikre gode sikkerhetskontroller av ansatte fra land utenfor EØS-området.

LO saksøkte staten – og tapte

I motsetning til regjeringen, mener LO også at grenseforordningen ikke gjør Norge juridisk forpliktet til å gi flypersonell fra ikke-EØS-land arbeidstillatelse. I 2016 gikk LO til søksmål mot staten på grunn av endringene, og argumenterte for at forskriftsendringen var ugyldig.

LO tapte saken i Oslo tingrett, men dommen kritiserte også Justis- og beredskapsdepartementet for å opptre uredelig i utredningsarbeidet. Et alternativ departementet unnlot å vurdere var å utvide virkeområdet til utlendingsloven til også å omfatte utenlandsk-registrerte fly, slik Danmark, Finland og Tyskland har valgt å gjøre. LO mener derfor at endringene i utlendingsforskriften var en politisk beslutning, ikke noe som tvang seg fram juridisk.

Globalisering og økt konkurranse i sivil luftfart

Forskriftsendringen ses i sammenheng med av Samferdselsdepartementets pågående utredning om hvordan globalisering og økt konkurranse påvirker den sivile luftfarten, et arbeid som ble påbegynt av Stoltenberg 2-regjeringen. Utredningen kartlegger forholdene i luftfarten og danner grunnlaget for drøftingen om hvordan den norske luftfarten skal utvikles framover. I utredningen trekkes det blant annet fram at flyselskapene tenker stadig mer globalt, og at det er tendenser til økt bruk av bemanningsselskaper og personell fra lavkostland.