FrP-politiker vil ha ukrainere rett i arbeid og ta språkopplæring på kveldstid
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) er bekymret for antallet flyktninger som kommer fra Ukraina til Norge. Han vil redusere velferdsytelsene, og mener at yrkesdeltakelsen blant ukrainere er for lav.
– Det tar ett års tid før de kan brukbar norsk og kan jobbe i for eksempel en butikk, sier Fafo-forsker Guri Tyldum.
– Vi har også et introduksjonsprogram som ukrainerne må gjennom. Jeg mener vi bør slutte med det. Istedenfor at man kommer til Norge og skal leve passivt på ytelser, må man rett inn i arbeid. Og så må du ta språkopplæring på kveldstid, helger og ved siden av jobben, sier Wiborg.
Guri Tyldum (bildet), forsker ved Fafos migrasjonsavdeling, mener ikke ukrainske flyktninger kommer til Norge på grunn av pengene.
– De kommer nok på grunn av at man har gode, langsiktige tilbud i Norge. De opplever at de har et system for integrering og bosetting som fungere godt, og et godt mottaksapparat, sier Tyldum
Mens Wiborg ser til Sverige der ytelsene er lavere, skjønner ikke Tyldum hvordan svenskene tør å ha så lave ytelser.
– I Sverige må de leve for 61 kroner dagen. Det er veldig billig for svenske myndigheter. Flyktningene må ut i jobb – men må ta de jobbene som finnes. De jobber i fysisk tunge jobber for lav lønn, på arbeidsplasser der ingen snakker svensk. Når de finner arbeid mister de støtten også og blir selvforsørgende. Men selv de som jobber sliter med å dekke helt grunnleggende utgifter. På sikt er det barn som vokser opp i dyr fattigdom, sier hun.
Men hvorfor sliter vi i Norge med å sysselsette folk?
– Vi har en ambisjon om at ukrainerne skal jobbe i det formelle arbeidsmarkedet. Man må regne med at det tar ett års tid før de kan brukbar norsk og kan jobbe i for eksempel en butikk, sier Tyldum.
