Dette kommer fram av rapporten Fra utenforskap til jobb, ukrainske innvandreres samfunnsbidrag. Rapporten er skrevet av utredningsbyrået Ny analyse, på oppdrag for SMB Norge.
Dosent Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania omtaler tallene som nedslående.
– Det er godt kjent i mottaksapparatet og man må drøfte tiltak og det er åpenbart at årsaken er at vi i Norge har programmer som gjør det mer rasjonelt for folk å delta i mottaksprogram enn å stå i arbeidslivet, sier Ørjasæter.
Hun peker på at Norge har bedre ordninger for flyktninger enn nabolandene Sverige og Danmark. I Norge får ukrainerne mange ganger så mye støtte som deres landsmenn i nabolandene.
– Det lave sysselsettingstallet kan ha sammenheng med at de er introduksjonsprogrammer, forteller også Fafo-forsker Guri Tyldum.
Hun er én av flere forskere bak rapporten Different policies, different outcomes. The reception of Ukrainian refugees in Sweden and Norway.
– I Norge har man satset på at flyktninger som vi tror blir i landet, bør komme seg inn i sektorer som gir langvarig sysselsetting, ikke inn i migrantnisjer med lavere lønn, kortere kontrakter og mye deltid. I Norge ønsker bruker man integreringsprogrammet for å gi dem en varig tilknytning til arbeidsmarkedet, vektlegger Tyldum.