Arbeidsinnvandring i Norden: Bedre kontrolltiltak skal bekjempe a-krim
ID-kort, kunstig intelligens og bedre data er viktige verktøy i de nordiske og baltiske landenes kamp mot kriminelle som opererer i arbeidsmarkedet.
Hvitvasking av penger. Trusler. Dokumentforfalskning. Bestikkelser. Bakmennene er umulige å spore fordi de benytter seg av underleverandører som igjen har egne underleverandører. Nederst i kjeden finner vi arbeidsinnvandrere – enten papirløse eller ansatt på vilkår som ikke gjenspeiler virkeligheten.
I løpet av få år har organisert kriminalitet blitt et så stort problem i arbeidsmarkedene i de nordiske og baltiske landene at det er et akutt behov for strengere regulering og tilsyn. Ellers kan det undergrave den nordiske arbeidslivsmodellen og konkurranseevnen til lovlydige bedrifter.
Dette kom frem da representanter for myndigheter, forskere og partene i arbeidslivet som var samlet til en konferanse i København 17. september 2027.
Fafo-forsker Synnøve Økland Jahnsen deltok på konferansen. Hun beskrev en flytende grense mellom organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
– Dette kan by på utfordringer for myndighetene, inkludert politiet – og hvilken politienhet er det egentlig som har ansvaret for en sak som gjelder arbeidslivskriminalitet, sa Jahnsen.
Det danske og færøyske formannskapet i Nordisk ministerråd sto som arrangør av konferansen, som hadde som mål å utveksle kunnskap og erfaringer om bruk av kunstig intelligens, ID-kort og bedre datagrunnlag som virkemidler i kampen mot arbeidslivskriminalitet – som ofte involverer utenlandsk arbeidskraft under uakseptable forhold.
Red.: Saken er publisert i Arbeidsliv i Norden, Nyhetsbrev september 2026. Månedens tema handler om arbeidsinnvandring i Norden. Nedenfor finner du flere saker fra temanummeret.
