Arbeidsinnvandring i Norden: Når den nordiske modellen ikke beskytter alle
Hva skjer med den nordiske modellen når det å ha en jobb ikke nødvendigvis gir økonomisk trygghet, og når enkelte arbeidstakere har langt dårligere muligheter enn andre til å gjøre krav på rettighetene sine? Forskningsprosjektet PrecaNord undersøker prekært og uformelt arbeid i Finland, Norge og Sverige.
Forskerne i prosjektet PrecaNord ser spesielt på forholdene i bygg- og renholdsektoren og den voksende plattformøkonomien – tjenester som bestilles gjennom apper.
Migranter er ofte overrepresentert i det som kalles «prekært arbeid» – jobber preget av usikre kontrakter, uforutsigbar inntekt og få rettigheter.
Et hovedbudskap i PrecaNord er at prekært og uformelt arbeid ikke kan forstås som et rent arbeidslivsproblem.
Arbeidsmarkedet, migrasjonspolitikken og velferdsstaten henger sammen. Endringer på ett område kan få konsekvenser på et annet.
For en migrantarbeider kan arbeidsgiveren være viktig for mer enn lønnen. Arbeidsforholdet kan også være knyttet til muligheten til å få eller til å beholde opphold i landet. Og krav til inntekt, opphold og familiegjenforening kan gjøre det vanskeligere å takke nei til dårlige arbeidsvilkår.
– Migranter befinner seg ofte i en særlig sårbar situasjon på grunn av oppholdsstatus, oppholds- og arbeidstillatelser og andre juridiske forhold. Det kan gjøre dem lettere å utnytte, sier professor Synnøve Bendixsen, Universitetet i Bergen, som deltar Universitetet i Bergen deltar i det nordiske forskningsprosjektet.
Er alternativene få, blir avhengigheten sterk.
Bendixsen beskriver dette som en form for «velferdsstatlig grensekontroll»: Tilgangen til velferdsstaten er med på å forme hvor stort handlingsrom den enkelte har i arbeidsmarkedet.
Red.: Saken er publisert i Arbeidsliv i Norden, Nyhetsbrev september 2026. Månedens tema handler om arbeidsinnvandring i Norden. Nedenfor finner du flere saker fra temanummeret.
