– Formålet med tettpå: er å redusere etterspørselen etter useriøs arbeidskraft i byggenæringen. Dette oppnår vi ved å påvirke og dyktiggjøre forbrukerne til å ta informerte valg av håndverkere, sier forbundsekretær i Fellesforbundet Per Skau. 

Regjeringa foreslår å styrkje innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 20 millionar kroner for meir effektivt å stoppe dei kriminelle aktørane.

EU-kommisjonen la i mars i år frem forslag om å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå. – LO er positive til deler av arbeidsmarkedsbyrået. Vi har lenge ønsket et større samarbeid på tvers av landegrenser for å jobbe mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

I denne artikkelserien ser advokatfirma Føyen Thorkildsen på regler for bruk av underleverandører i offentlige anskaffelser. Det overordnede spørsmålet er hvor langt oppdragsgiver kan gå for å begrense leverandørenes mulighet til å benytte underleverandører. 

En arbeider fra Litauen har fått høyere lønn etter en kontroll gjort av Arbeidstilsynet. Mannens ansettelsespapirer hos Landbrukstjenester Telemark viste at han fikk under minstelønn. Nå er det altså rettet opp.

– Det er god grunn til å hevde at «alle» overdriver omfanget av arbeidslivskriminalitet, skriver Torstein Ulserød, jurist i Civita. Et Civita-notat som er publisert i dag, forsøker å oppsummere det vi vet om omfanget av arbeidslivskriminalitet generelt.

Helse Bergen hadde utfordringer med et bulgarsk elektrofirma. Arbeidstilsynet ble koblet inn grunnet mistanker om sosial dumping og det førte til merutgifter på 30-40 millioner kroner. Til tross for utfordringene har byggetrinn 1 av det nye Barne- og ungdomssykehuse gått bedre enn budsjettert. Gunstig konjekturer i bransjen er en av forklaringene. 

Transportmagasinet tungt.no tar for seg det latviske tungtrannsportfirmaets Kreiss omdømme, og mener det har gått fra meget godt i 2017 til heller labert i 2018. 

Norsk Sjømannsforbund (NSF) advarer mot sosial dumping i norske farvann i form av at utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønn og eller arbeidsvilkår enn norske.

I 1967 var det fjorten pakistanere i Norge. Fire år senere hadde antallet økt til rundt ett tusen. Hvordan var de første pakistanske arbeidsinnvandrernes møte med Norge? Aud Korbøls klassiske studie fra 1974 kommer nå i bokform.