Regelverk for offentlige anskaffelser

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård

Lov om offentlige anskaffelser, gjeldende fra 1. januar 2017, avløste den forrige anskaffelsesloven fra 1999. Fra 2017 ble det anledning til å ta hensyn til miljø og grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser. Loven stiller også krav om bruk av lærlinger og åpner for begrensninger i leverandørkjeden.

Bakgrunnen for loven er tre EU-direktiver om offentlige anskaffelser fra 2014; anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet og konsesjonskontraktdirektivet. Hensikten med direktivene er å forenkle, øke fleksibiliteten og ikke minst utvide mulighetene til å ta samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å oppdatere regelverket i tråd med EUs regelverk.

Regelverket bygger også på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, der det ble foreslått endringer av den særnorske delen av anskaffelsesregelverket.

Endringer fra 2017

Det er innført to nye bestemmelser. For det første begrensninger av antall ledd i leverandørkjeden i kontrakter om bygg- og anleggsarbeider. For det andre skal oppdragsgivere stille krav om bruk av lærlinger i kontrakter over en viss størrelse og varighet, og i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser.

Kravet om bruk av lærlinger er også en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Håpet er at reglene skal bidra til å sikre et seriøst arbeidsliv og bøte på mangelen på læreplasser i flere lærefag. En annen målsetting er at bedrifter som tar ansvar for opplæring ikke taper i konkurransen om oppdrag.

Den nye loven inneholder en bestemmelse om å ivareta miljø, grunnleggende menneskerettigheter, arbeidsforhold og andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver skal dessuten ta hensyn til livssykluskostnader og stille krav til universell utforming.

ESA ville undersøke lovligheten

Ifølge anskaffelsesforskriften (§ 8-13) skal oppdragsgiver stille krav om at leverandørene kan ha maksimalt to ledd i leverandørkjeden under seg når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider. Dette gjelder kontrakter som har en anslått verdi som er lik eller overstiger 1,3 millioner kroner ekskl. mva. for statlige oppdragsgivere og 2,05 millioner kroner ekskl. mva. for andre oppdragsgivere. Oppdragsgiver kan godta flere ledd i leverandørkjeden dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse. Formålet med bestemmelsen er å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

ESA (EFTAs overvåkningsorgan) innledet sommeren 2020 en formell saksbehandling av lovligheten av den norske bestemmelsen om maksimalt to underleverandører. ESA lukket saken i februar 2024. Det skjedde etter at en ny veiledningstekst fra DFØ ble tydeligere på formålet med det såkalte konkurranseunntaket.

Nye prinsipper fra EU

Lov om offentlige anskaffelser fastslår at oppdragsgiver skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet (§ 4). I en dom fra EU-domstolen i 2020 har anskaffelsesreglene fått et nytt grunnleggende prinsipp: Arbeidsrettslige vilkår, sammen med miljø og sosiale hensyn, er «rykket opp» til å være like viktig som de andre, nevnte prinsippene.

Norgesmodellen

Den såkalte "Norgesmodellen for offentlige anskaffelser" omfatter bygg, anlegg og renhold. Fra 1. januar 2024 skal det:
* stilles kontraktsvilkår om betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling,
* stilles krav fra offentlige oppdragsgivere om etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort og kontrolleres at de følges opp.
* stilles nye krav til språkferdigheter og informasjonplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn.

Forslag til ny anskaffelseslov

I november 2022 ble det satt ned et utvalg for å vurdere lovverket. Utvalget foreslår en ny hovedlov om offentlige anskaffelser, som vil regulere de aller fleste anskaffelser både over og under terskelverdiene i anskaffelsesdirektivet (2014/24/EU). Videre foreslås det at den nye loven suppleres av egne lover for forsyningsvirksomhet (direktiv 2014/25/EU), for konsesjonskontrakter (direktiv 2014/23/EU) og for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (direktiv 2009/81/EF).

Les mer her:

NOU 2023: 26. Ny lov om offentlige anskaffelser— Første delutredning.

NOU 2024: 9. Ny lov om offentlige anskaffelser— Andre delutredning