Lovfestet minstelønn i Tyskland

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Line Eldring

1. januar 2015 ble de innført lovfestet minstelønn i Tyskland. Dette regnes som en stor seier i tysk fagbevegelse, særlig fordi også allmenngjøringsordningen har blitt styrket.

Bakgrunnen for kravet om minstelønn fra tysk LO (Deutsche Gewerkschaftsbund - DGB) i 2006, var fallende organisasjonsgrad og tariffavtaledekning. Samtidig hadde antallet lavlønte arbeidstakere økt kraftig.

Loven for styrking av kollektive forhandlinger

Den nye loven omfatter mer enn minstelønn - noe som også gjenspeiles i navnet. Formålet er å sikre et generelt minstelønnsgulv og styrke det kollektive forhandlingssystemet. Tollvesenet (som også fører tilsyn med allmenngjøring) har ansvaret for å kontrollere at loven følges. Manglende etterlevelse kan straffes med bøter.

Alle arbeidstakere – med noen få unntak - har krav på minstelønnen, som i perioden 2015-16 er på 8,50 euro i timen. Fra 1. januar 2017 oppjusteres timesatsen til 8,84 euro. Loven gjelder ikke for ungdom under 18 år, i motsetning til i mange andre europeiske land, hvor det ofte er en egen og lavere sats for ungdom. Det er også gjort et omstridt unntak for langtidsledige på arbeidsmarkedstiltak i de første seks månedene av et nytt ansettelsesforhold. Intensjonen er at dette skal øke langtidslediges muligheter til å komme i jobb. Fram til 2017 har dessuten partene mulighet til å inngå avtaler om allmenngjøring av bransjemessige minstelønner som ligger under den lovfestede minstelønnen.

Endringer i allmenngjøringsordningene

Gjennom den nye loven er det også gjort endringer i de tyske allmenngjøringsordningene. For den tradisjonelle formen for allmenngjøring, ble kravet om at 50 prosent av arbeidstakerne må være dekket av en tariffavtale før den kan allmenngjøres stadig vanskeligere å oppfylle. Dette 50 prosentkravet er nå fjernet.

Beslutninger om allmenngjøring fattes av Tariffnemnda (Tarifausschuß), som er sammensatt av tre representanter fra hver av hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Vedtak om allmenngjøring forutsetter enighet mellom partene, noe som har ført til at stadig færre avtaler allmenngjøres.

Det er imidlertid også gjort endringer i Loven for utsendte arbeidstakere (Arbeitnehmer-Entsendegesetz). Gjennom denne loven er det mulig å allmenngjøre enkelte av tariffavtalenes minstebetingelser selv om det ikke oppnås enighet mellom partene i Tariffnemnda. Mens denne formen for allmenngjøring tidligere bare kunne brukes i enkelte bransjer, gjelder loven nå for hele arbeidslivet. Denne allmenngjøringsmekanismen har en del fellestrekk med den norske ordningen, og er et viktig komplementært virkemiddel til den tradisjonelle formen for allmenngjøring i Tyskland, som i praksis har mistet mye av sin betydning.

Hvordan fastsettes minstelønnen?

Minstelønnssatsen skal reguleres annethvert år etter forslag fra Minstelønnskommisjonen. Den består av en leder og seks medlemmer fra partene, samt to rådgivende ekspertmedlemmer. Kun partsrepresentantene har stemmerett, men lederen kan avgi stemme dersom det ikke blir flertall for et forslag. Kommisjonen skal gi en samlet vurdering av hvilket nivå minstelønnen bør ha for å gi en rimelig minstebeskyttelse for arbeidstakerne, samt rettferdige og håndterlige konkurransebetingelser for virksomhetene, uten at sysselsettingen skades.

28. juni 2016 la kommisjonen fram sin første beslutning om justering av minstelønnssatsen – som fra 1. januar øker fra 8,50 til 8,84 euro i timen. Denne satsen skal gjelde fram til 1.1.2019. Vedtaket – som var enstemmig - begrunnes i hovedsak med at denne satsen tilsvarer den gjennomsnittlige utviklingen i tarifflønnene.

Virkningene av minstelønn

Særlig på arbeidsgiversiden, samt blant en del økonomer, har det hersket bekymring for at innføringen av lovfestet minstelønn vil ha negative effekter på arbeidsmarkedet. Dette har så langt ikke slått til. Sysselsettingen har tvert i mot økt. Videre har omfanget av deltidsjobber med lav lønn og begrensede sosiale rettigheter (såkalte «mini-jobber») sunket, og flere er sysselsatt i ordinære jobber.

Den nye loven har bidratt til høyere lønn for de lavest lønnede, og ansatte i tradisjonelle lavlønnsyrker hadde i 2015 høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet i arbeidsmarkedet. Så langt ser det også ut til at virkningene for forhandlingssystemet er positive, ved at minstelønnssatsene i tariffavtalene i typiske lavlønnssektorer har økt.