Av Beate Sletvold Øistad

Svart arbeid utgjør et samfunnsproblem, fordi det fører til inntektstap for fellesskapet og gjør at useriøse aktører skaper vanskelige og urettferdige konkurranseforhold for de seriøse virksomhetene. Oppmerksomheten omkring svart arbeid er økende, og i mai 2016 lanserte EU en europeisk plattform for å styrke medlemslandenes innsats mot svart arbeid (undeclared work).

Plattformen skal bidra til å forebygge, avskrekke og bekjempe svart arbeid, og oppmuntre til at arbeid innrapporteres til myndighetene. Plattformen omfatter også ikke-reell selvstendig næringsvirksomhet, der selvstendig næringsdrivende i realiteten befinner seg i et ansettelsesforhold (bogus self-employment).

Arbeid som utføres der inntektene ikke oppgis til skattemyndighetene, kalles ofte for svart arbeid. Det er imidlertid ikke en enhetlig definisjon, og begreper som uformelt arbeid, og grått arbeid blir også brukt. På EU-nivå defineres svart arbeid som økonomiske aktiviteter som er lovlige i sin natur, men som ikke oppgis til myndighetene etter gjeldende regler. Denne definisjonen omfatter også sosial dumping, men avgrenser svart arbeid mot illegale aktiviteter som for eksempel narkotikahandel og korrupsjon. Omfanget av svart arbeid er vanskelig å måle, og det er store variasjoner mellom land.

Styrket samarbeid på tvers av land

Det enkelte land har ansvar for å bekjempe og forebygge svart arbeid, men utfordringene er felles for alle land, og saker går ofte på tvers av landegrensene. For eksempel er virksomheter som opererer i flere land ofte en utfordring når det gjelder å få oversikt over lønnsutbetalinger. Det kan også være uklart hvilket land virksomheten skatter til, samt mangelfull tilgjengelig dokumentasjon i vertslandet. Sanksjonering av lovbrudd er problematisk å få iverksatt når hovedkontoret er i et annet land. Hensikten med plattformen er derfor å legge til rette for informasjons- og erfaringsutveksling, så vel som samarbeid, mellom landene. 

Plattformen skal bidra til å:

• styrke samarbeidet mellom relevante myndighetsorganer og andre aktører i medlemslandene i bekjempelsen av svart, så vel som uregelmessig innrapportert, arbeid.
• øke medlemsstatenes myndighetsorganer og andre aktører sin evne og kapasitet til å takle de grenseoverskridende aspektene ved svart arbeid, og slik bidra til rettferdige konkurranseforhold i det europeiske markedet.
• øke innbyggernes oppmerksomhet omkring svart arbeid, og oppmuntre medlemslandene til å styrke innsatsen.

Norge deltar som observatør

Deltakelsen i plattformen er obligatorisk for EU-landene. Plattformen samler én representant fra hvert av EU-landene, en representant fra Europakommisjonen og fire representanter fra hovedorganisasjonene på EU-nivå. I tillegg kan EØS/EFTA-landene stille med observatører. Representanter fra arbeidslivets parter på bransjenivå, ILO og Eurofund deltar også som observatører.

Som EØS-medlem er Norge representert med en observatør fra Arbeidstilsynet: tilsynsleder Pål Lund. Arbeidstilsynet holder Nasjonal tverretatlig koordineringsgruppe (NTKG) orientert. NTKG består av representanter fra Arbeidstilsynet, NAV, skattetaten, kemneren og politiet. Arbeidstilsynet har også har jevnlig dialog med hoveorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i arbeidslivet om oppfølging av arbeidet som foregår via plattformen. Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet er temaene som følges opp via plattformen i stor grad de samme som i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Møteplass og ressursbank

Plattformen skal holde minst to plenumsmøter i året, og har også fastsatt et arbeidsprogram . Det kan også nedsettes ad hoc arbeidsgrupper for å arbeide med særskilte tema. Plenumsmøtene i 2018 avholdes 8. – 9. mars og 19. – 20. oktober.

Plattformen fungerer også som en ressursbank for de deltakende landene og aktørene, som samler og utvikler kunnskap og studier om temaet. Plattformen har blant annet produsert landrapporter som beskriver medlemslandenes utfordringer med svart arbeid, så vel som myndighetsorganenes innsats og politikk på området. Landrapportene er samlet i en sammenfattende rapport .

Landrapportene, arbeidsprogrammet og oversikt over deltakende representanter er tilgjengelig på plattformens nettsider.

Blandet mottakelse blant partene i arbeidslivet

Mens arbeidstakerorganisasjonene i EU har gitt sin støtte til plattformen, er reaksjonene på arbeidsgiversiden blandede. ETUC – Den europeiske faglige samorganisasjon – støtter plattformen og mener en internasjonal koordinering av innsatsen mot svart arbeid er nødvendig. Samtidig hevder ETUC at man i bekjempelsen av svart arbeid også må beskytte de som jobber svart, da disse som regel befinner seg i en svært utsatt posisjon.

BusinessEurope, den europeiske paraplyorganisasjonen for næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner, stiller seg tvilende til plattformen. De mener at gitt den store variasjonen blant medlemsstatene når det gjelder svart arbeid, bør mesteparten av arbeidet for å bekjempe og forbygge fenomenet foregå på nasjonalt nivå. BusinessEurope mener også at medlemskapet i plattformen ikke bør være obligatorisk. UEAPME – Den europeiske organisasjonen for håndverk og små og mellomstore virksomheter i EU, er positive til plattformen og mener at et overnasjonalt samarbeid er nødvendig.

Kilder:

BusinessEurope (2013). EU cooperation in the prevention and deterrence of undeclared work – Social Partners’ consultation

Europalov (2016). Europeisk plattform for samarbeid om tiltak mot svart arbeid 

European Commission (2016). European Platform tackling undeclared work

ETUC (2016). Trade unions back new undeclared work platform

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter – NTAES (2017). Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017 

Politix EU. A European Platform to fight undeclared work

Regjeringen (2017). Plattform for samarbeid mot svart/uformelt arbeid. EØS-notat 

UEAPME (2014). UEAPME reply to the 2nd stage consultation of Social Partners on enhancing EU cooperation in the prevention and deterrence of undeclared work