Utsendingsdirektivet og europeisk plattform mot svart arbeid

Innlegg i Stortingets europautvalg 27. april (Utenriksdepartementet, 27.04.16)

Her er utdrag fra ministeres innlegg: 

Utsendingsdirektivet

Europakommisjonen har nylig lagt frem forslag til endringer i utsendingsdirektivet. Direktivet skal legge til rette for at tjenester kan ytes på tvers av landegrensene, og samtidig sikre at lønns- og arbeidsvilkårene for de arbeidstakerne som utfører tjenestene (utsendte arbeidstakerne) ivaretas. Forslaget er første del av Kommisjonens Arbeidsmobilitetspakke, som har som målsetting å videreutvikle og styrke det indre marked.

Andre del av pakken gjelder trygdeområdet og arbeidsformidlingsportalen EURES, og er varslet i løpet av 2016. 

Utsending av arbeidstakere til andre EØS-land er en viktig del av det indre marked. I Norge bidrar utsending til å dekke underskudd på arbeidskraft, typisk i byggebransjen. Utsendingsdirektivet er et viktig virkemiddel for å motvirke uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere, og urettferdig konkurranse mellom norsk og utenlandske virksomheter.  

Det nye forslaget signaliserer at det er nødvendig å gjøre grep for å sikre den riktige balansen mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakerne og rettferdige konkurransevilkår for lokale og utenlandske virksomheter. Regjeringen er tilfreds med at det settes fokus på dette. 

Forslaget tar sikte på å gjennomføre et prinsipp om "lik lønn for likt arbeid for samme sted", i stedet for dagens prinsipp som regulerer minstelønn. Forslaget søker også å klargjøre virkninger av langvarige utsendingsperioder, forholdet til vikarbyråansatte og regler for kontraktskjeder. 

Regjeringen ønsker forslaget velkommen.(...)

Det er positivt at forslaget tar sikte på mer likebehandling mellom utsendte og lokale arbeidstakere når det gjelder lønn. På dette punktet er vi på linje med de øvrige nordiske landene.  (...)

Samtidig er det viktig å understreke at endringer i utsendingsdirektivet ikke må føre til en begrensning i statenes handlingsrom til å definere hvordan lønnsbegrepet skal defineres i nasjonal rett. På dette punktet er vi på linje med de øvrige nordiske landene. 

Norsk deltakelse i den europeiske plattformen mot svart arbeid

EU har besluttet å etablere en samarbeidsplattform mot svart arbeid, det vil si alt arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene. Det legges opp til bredt samarbeid mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter i europeiske land.  

Det er de enkelte land som har ansvaret for tiltak. (...)

Kommisjonen skal lede plattformen, som vil ha en representant fra hvert land. Oppstarten vil finne sted 27. mai.  

EØS-landene kan delta som observatører, men det er ikke lagt begrensninger på observatørenes muligheter til å medvirke i aktiviteter innenfor rammen av plattformen. (...)

Oppfølging av den europeiske plattformen er nevnt som et av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram i januar 2015.

De problemstillingene som det settes fokus på er sentrale for å bekjempe regelbrudd og kriminalitet i arbeidslivet. Plattformen gir også muligheter for å styrke samarbeidet med land som sender mange arbeidstakere til Norge. Det er allerede tatt initiativ til dette overfor regjeringene i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania.