Kronikk: – Takk og pris for de jævla polakkene!
– Før bygde vi landet selv. Det gjør vi ikke lengre. Så nå er det på tide at vi smiler til polakken på nabobordet, begynner å hilse på rumeneren i kantina, inviterer litaueren med på lønningspils og byr latvieren opp til dans på julebordet, skriver Birgitte Konstanse Skjefstad.
Utdrag fra kronikken til Skjefstad som er salgssjef for kontraktsmarked i Heymat:
– Først, ei viktig avklaring: Dette er ikke skrevet som et politisk innlegg selv om en del av dere nok kommer til å lese det slikt. Dette handler om mennesker ikke politikk, og er ment like mye som en pep-talk til meg selv, som en pekefinger til dere.
– I tillegg til at «polakker» selvsagt er personer fra Polen, blir det ofte også brukt som en fellesbetegnelse på arbeidsinnvandrere. Jeg gjør det selv også, som om det finnes et uuttalt behov for å putte all arbeidsinnvandring i en og samme pott: Polakkpotten.
– Forresten, ikke avslør din egen forutinntatthet med å si at kidden din ikke vil ha et «polakkyrke», jeg har hørt det før og jeg vet at den holdninga ikke kommer fra ungen din. Den kommer fra deg! Det eneste du oppnår er å snakke ned et fag vi virkelig trenger: yrkesfag!
– Ruben Jensen, adm.dir i NESO skreiv tidligere i år en kronikk hvor han blant annet peker på bruken av polakk-begrepet, som ofte er synonymt med dårlig utført arbeid. «Mye skjer nok ubevisst, vi bruker begreper og formuleringer uten å mene noe vondt, men det er lite respekt i mye av det. I hvert fall sett opp mot den viktige jobben arbeidere fra utlandet gjør» (sitat slutt).
– Jeg kunne ikke vært mer enig! Det er på tide at vi viser respekt med en takk. Tusen takk!
Les hele kronikken: Takk og pris for de jævla polakkene! (Rana Blad, 24.04.21)
