Fjerner språkkrav for forskere og vil se på studieavgiften

Utdrag fra pressemeldingen:

– Samtidig som vi har store omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge, opplever internasjonale studenter og forskere flere barrierer. Det må vi gjøre noe med, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• fjerne krav til språkopplæring for stipendiater og postdoktorer, og heller se på andre virkemidler for å sikre norsk fagspråk og forberede kandidatene på det norske arbeidslivet.
• vurdere innretningen av studieavgiften for internasjonale studenter fra utenfor EØS. Målet er at Norge skal være et enda mer attraktivt land for talentfulle studenter fra hele verden.
• undersøke hvilke barrierer som møter internasjonale forskere i Norge, og finne ut av hva vi kan gjøre for å beholde flere internasjonale forskere etter at de er ferdige med sin doktorgrad eller sitt postdoktorprosjekt.

Dokumenter:

• Stortingsmelding om forskningssystemet: Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden
• Høring: Forslag til endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven, fjerning av krav om gjennomføring av språkopplæring.  Høringsfrist: 05.05.2025

Nyhetssaker og reaksjoner på at norskkravet fjernes: 

Regjeringen snur i norskkrav for stipendiater: – Gledelig

Unio-leder Steffen Handal roser regjeringen for å snu i spørsmålet om norskopplæring for internasjonale stipendiater. (Unio, 21.03.25) 

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

Nobelprisvinnerne var de første som fikk vite at norskkravet fjernes og at studieavgiftene blir lavere. De to har en rekke ganger uttalt seg i kraftige ordelag mot norskkravet for utenlandske stipendiater. Språkkravet som ble innført høsten 2024, går ut på at stipendiater og postdoktorer som ikke snakker norsk ved ansettelse, må ta 15 studiepoeng i norsk før de er ferdige.

— Antiglobalisering, nesten spyttet May-Britt Moser ut da Khrono intervjuet nobelprisvinnerne på tampen av fjoråret.

Nå gjentok de hvorfor de misliker dette kravet så intenst.

— Det ville ha ført til at Norge ble mindre attraktive for utenlandske stipendiater. De må komme hit og lære seg et språk som de ikke vil ha bruk for når de etter hvert skal reise ut. De ville ikke følt seg velkomne i Norge, sa Edvard Moser.

— Vi trenger mer tilgang på forskere, da må vi gjøre det attraktivt å komme hit.

Regjeringen vil fjerne omstridt norskkrav for utenlandske stipendiater

Fredag morgen dro den nye Ap-statsråden for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland til NTNU i Trondheim.

— Vi dropper norskkravet, sa hun, med pressen på slep.

Språkkravet var en fanesak for Senterpartiet, som hadde forsknings- og høyere utdanningsministeren fram til de brøt ut av regjeringen i januar. Tidligere statsråd Oddmund Hoel har forsvart kravet en rekke ganger mot den massive kritikken fra sektoren.

— Vi tar nødvendige grep for å bevare norsk som fagspråk og forhindre at engelsk blir hovedspråket i norsk høyere utdanning, uttalte han i juni.

Et annet språkkrav, som ble innført samtidig som kravet til stipendiater, er at utenlandske faste vitenskapelig ansatte må mestre norsk på nivå B2 innen tre år. Dette foreslår ikke regjeringen å gjøre noe med. (Khrono, 21.03.25)

Fjerner norskkrav for stipendiater og postdoktorer

Leder Steinar Sæther i Forskerforbundet sier at det er mye bra i meldingen. Han er fornøyd med at norskkravet for utenlandske stipendiater tas bort. Forskerforbundet er også motstander av studieavgift for studenter utenfra EU og EØS. (Forskerforum, 21.03.25)