Mener Norge bør på banen for å tiltrekke seg verdensledende forskere

Forskere har blitt sparket, og finansiering av forskning har blitt kuttet over en lav sko i USA siden Trump tiltrådte som president i januar.

Forskerne i Nature-undersøkelsen søker seg til land der de allerede har samarbeidspartnere, venner eller familie. Eller steder der de kjenner språket. Canada og Europa topper listen. Særlig de yngre forskerne som svarer at de vurderer å forlate USA.

Krav om norsk for utenlandske forskere var en fanesak for Senterpartiet. Da kravet ble innført i 2024, møtte det massiv motstand fra forskermiljøene, og universiteter og forskere har vært tydelige på at det må bort om Norge skal kunne tiltrekke seg forskere som nå vil vekk fra USA.

Regjeringen annonserte nylig at de går inn for å fjerne kravet om at stipendiater og postdoktorer må lære seg norsk, men kravet om at utenlandske faste vitenskapelige ansatte må lære norsk innen tre år, består.

Professor Tore Wig mener regjeringen bør gå lenger.

– Sjokk som dette er relativt sjeldne, og Norge må gripe muligheten når den er her, sier han.

– Da kan vi for eksempel rekruttere verdensledende AI-forskere eller forskere på kreft, uten å kreve at de bruker mye tid på å lære seg norsk på få år. Det vil i snitt være en gevinst for det norske samfunnet. Egentlig en «no brainer».

Wig mener det bør være opp til institusjonene selv hvordan de vil jobbe med norsk fagspråk.