For en drøy uke siden detonerte en liten bombe i europeisk arbeidslivspolitikk da EU-domstolens generaladvokat, Nicholas Emiliou, ga Danmark utvetydig rett i at EU med sitt nye minstelønnsdirektiv har overtrådt sin råderett og at direktivet derfor burde skrotes.
– Generaladvokatens uttalelse om minstelønnsdirektivet er dypt bekymrende. Den risikerer å ødelegge mange år med fremskritt som er gjort for å beskytte arbeidstakeres rettigheter og fremme sosial rettferdighet i EU, sier den tyske politikeren Dennis Radtke fra det konservative partiet CDU. Han var saksordfører for forslaget sammen med den nederlandske sosialdemokraten Agnes Jongerius.
I uttalelsen konkluderer generaladvokaten med at EU overtrådte sin råderett over de nye reglene fra 2022 ved å innføre indikatorer for hva en rettferdig minstelønn bør være.
Det å formulere parametere for rettferdig godtgjørelse og oppmuntre til inngåelse av tariffavtaler er en overtredelse av EU-traktatene, der det spesifikt står at lønn er et anliggende for landene selv og ikke en EU-kompetanse, ifølge generaladvokaten.
Den tidligere saksordføreren mener dette er en feiltolkning.
– Ved å foreslå annullering av direktivet ser uttalelsen bort fra både den juridiske presedensen i EU og EUs charter om grunnleggende rettigheter, som forplikter oss til å beskytte arbeidstakerne, sier Radtke.
Nå regner han med at dommerne i Luxembourg kommer til en annen konklusjon når de forventes å avgjøre saken før sommeren.
En underkjennelse vil sende sjokkbølger gjennom embetsverket i Brussel, etter at tre ulike juridiske instanser i henholdsvis EU-kommisjonen, Ministerrådet og Europaparlamentet alle har gått god for jussen i de nye reglene.
Det vil heller ikke glede noen av de 24 medlemslandene som støttet de nye reglene, som bare Danmark og Sverige stemte nei til, mens ungarerne stemte blankt.