Professor Niklas Bruun fra Helsingfors tok opp en mindre belyst side ved minstelønnsdirektivet, som han beskrev som et paradigmeskifte.
Direktivet pålegger medlemsstatene forpliktelser til å øke avtaledekningen og tilrettelegge for forhandlinger om fastsettelse av lønn på bransjenivå og nasjonalt nivå. Bruun spurte hvorvidt dette representerer en reell endring i EUs holdning til tarifforhandlinger, eller om det er mest retorikk.
Mette Søsted Hemme ved Aarhus universitet, påpekte at direktivet inneholder forsikringer som gjør at det ved første øyekast vil å få begrensede konsekvenser i Danmark. Samtidig understreker hun at formuleringene i direktivet er vage, og dermed gir EU-domstolen rom for tolkninger.
At Danmark har gått til EU-domstolen for å få direktivet kjent ugyldig, er først og fremst en prinsippsak som henger sammen med negative erfaringer med EU-domstolens tolkning av unionsretten.
Professor Łukasz Pisarczyk fra Silesias universitet i Katowice, presenterte et helt annet perspektiv fra de sentral- og østeuropeiske landene. Der handler det ikke om å forsvare seg mot konsekvensene av direktivet, men snarere om at det kan bidra til å gjenreise systemene for lønnsforhandlinger på bransjenivå.