Derfor er Sverige og Danmark imot en EU-minstelønn – og derfor har de vunnet en delvis seier
Med uttalelsen fra generaladvokaten ved EU-domstolen, har avgjørelsen i Danmarks søksmål om annullering av EU-kommisjonen om minstelønnsdirektivet kommet et skritt nærmere. Altinget gir en oversikt over situasjonen.
Danmark og Sverige er imot EUs minstelønnsdirektiv fordi det ses som en trussel mot den svenske og danske arbeidsmarkedsmodellen som i likhet med Norge, og i motsetning til mange andre medlemsland, ikke lovregulerer lønn, men der dette skjer gjennom forhandlinger og i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.
Andre EU-medlemsland, deriblant Frankrike og Tyskland, argumenterer sterkt for direktivet, som de mener vil bidra til å bekjempe fattigdom i Europa.
Hvorvidt generaladvokatens vurdering betyr at direktivet oppheves, vet vi ikke før den endelige dommen fra EU-domstolen kommer. Nå vil de 15 dommerne i domstolen lese generaladvokatens uttalelse og deretter avsi den endelige dommen om hvorvidt direktivet skal annulleres i sin helhet, at kun enkeltartikler skal annulleres, eller at Danmarks ønsker avvises, slik at direktivet forblir i sin nåværende form.
