Skip to main content

Utenlandske entreprenører på norske anlegg

Utenlandske entreprenører på norske anlegg

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård og Alf Tore Bergsli

De siste årene har det vært svært høy aktivitet innen norsk samferdsel, med en rekke investeringer i vei, jernbane og kollektivtiltak. Store anlegg har blitt bygget av entreprenører fra blant annet Spania, Italia og Kina. Noe av forklaringen er kombinasjonen av svak økonomisk utvikling og arbeidsledighet i flere europeiske land og rekordhøy aktivitet i Norge.

Vekst på 50 prosent

Nasjonal transportplan fra 2014 til 2022 la opp til en vekst på nærmere 50 prosent fra et allerede høyt nivå. Planrammen i dag er på rundt 1000 milliarder, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse (SØA). Investeringer i infrastruktur har økt i Norge de siste årene, mens det har vært en ganske skarpt nedgang i land som Frankrike, Tyskland, Italia og Spania.

Denne situasjonen har ført til økt bruk av utenlandske entreprenører, noe som har skapt bekymring for press på lønns- og arbeidsvilkår og for hvordan kompetansen skal ivaretas i Norge. Samtidig har det i løpet av de siste årene blitt bygget veier og bruer som nordiske entreprenører neppe hadde hatt kapasitet til å utføre. Det har med andre ord vært nødvendig å hente inn entreprenører fra andre land for å få bygd vedtatte anlegg.

Dårlige erfaringer

Ifølge Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) har også kontraktene endret seg. Trenden er at de har blitt større, og de største prosjektene i dag har rammer på opp mot 4 milliarder kroner. For ti år siden var prosjekter på mer enn 400 millioner en sjeldenhet. I tillegg har mange kontrakter gått fra detaljerte rammeverk for hvordan prosjektet skulle løses, og over til totalentrepriser.

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har kartlagt erfaringer med bruken av utenlandske entreprenører i et utvalg anleggsprosjekter, på oppdrag fra EBA. Kostnadsoverskridelser og forsinket framdrift har vært en gjennomgående trend i prosjektene. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er laget tilsvarende kartlegging av norske/nordiske entreprenører. Flere av de veletablerte og sentrale entreprenørene i det norske anleggsmarkedet har dessuten utenlandske eiere. Så det er også et spørsmål om hva som defineres som «utenlandsk».

Krav fra oppdragsgivere

Selskaper i EU/EØS-land har fri adgang til å søke på anleggsprosjekter i Norge.  Men, offentlige innkjøpere står fritt til avvise tilbud fra kinesiske leverandører, da det foreløpig ikke finnes en handelsavtale med Kina.

Offentlige innkjøpere har plikt til å sørge for at det blant annet stilles krav til entreprenører som vinner anbud, uavhengig av hvor de kommer fra.  Det omfatter blant annet lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger og miljø. Innkjøperne må også følge opp at kravene etterleves. Dette er regulert i forskrift om arbeids- og lønnsvilkår i offentlige kontrakter.

Publikasjonsår: 2019



Relaterte nyheter

  • Relaterte seminarer

    Relaterte tema