Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård

Lov om offentlige anskaffelser, gjeldende fra 1. januar 2017, avløste den forrige anskaffelsesloven fra 1999. Fra 2017 ble det anledning til å ta hensyn til miljø og grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser. Loven stiller også krav om bruk av lærlinger og åpner for begrensninger i leverandørkjeden.

Bakgrunnen for loven er tre EU-direktiver om offentlige anskaffelser fra 2014; anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet og konsesjonskontraktdirektivet. Hensikten med direktivene er å forenkle, øke fleksibiliteten og ikke minst utvide mulighetene til å ta samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å oppdatere regelverket i tråd med EUs regelverk.

Regelverket bygger også på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, der det ble foreslått endringer av den særnorske delen av anskaffelsesregelverket.

Endringer fra 2017

Det er innført to nye bestemmelser. For det første begrensninger av antall ledd i leverandørkjeden i kontrakter om bygg- og anleggsarbeider. For det andre skal oppdragsgivere stille krav om bruk av lærlinger i kontrakter over en viss størrelse og varighet, og i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser.

Kravet om bruk av lærlinger er også en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Håpet er at reglene skal bidra til å sikre et seriøst arbeidsliv og bøte på mangelen på læreplasser i flere lærefag. En annen målsetting er at bedrifter som tar ansvar for opplæring ikke taper i konkurransen om oppdrag.

Den nye loven inneholder en bestemmelse om å ivareta miljø, grunnleggende menneskerettigheter, arbeidsforhold og andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver skal dessuten ta hensyn til livssykluskostnader og stille krav til universell utforming.

ESA vil undersøke lovligheten

Ifølge anskaffelsesforskriften (§ 8-13) skal oppdragsgiver stille krav om at leverandørene kan ha maksimalt to ledd i leverandørkjeden under seg når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider. Dette gjelder kontrakter som har en anslått verdi som er lik eller overstiger 1,3 millioner kroner ekskl. mva. for statlige oppdragsgivere og 2,05 millioner kroner ekskl. mva. for andre oppdragsgivere. Oppdragsgiver kan godta flere ledd i leverandørkjeden dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse. Formålet med bestemmelsen er å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

ESA (EFTAs overvåkningsorgan) innledet sommeren 2020 en formell saksbehandling av lovligheten av den norske bestemmelsen om maksimalt to underleverandører. Det er i første rekke Oslomodellen og Skiensmodellen som skal undersøkes nærmere. I disse byene stilles det krav til at det kun skal benyttes ett ledd underleverandører. Basert på hva Nærings- og fiskeridepartementet svarer innen 10. oktober, vil overvåkningsorganet bestemme om det skal reises sak eller ikke, ifølge anbud.no.

Nye prinsipper fra EU

Lov om offentlige anskaffelser fastslår at oppdragsgiver skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet (§ 4). I en dom fra EU-domstolen i 2020 har anskaffelsesreglene fått et nytt grunnleggende prinsipp: Arbeidsrettslige vilkår, sammen med miljø og sosiale hensyn, er «rykket opp» til å være like viktig som de andre, nevnte prinsippene.

Lenker:

Regjeringens temasider om offentlige anskaffelser

Nytt anskaffelsesregelverk (trådte i kraft 1. januar 2017)

Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser (KOFA)

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet (13.02.2017)

EU-kommisjonen: Legal rules and implementation

EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2014/23/EU

EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2014/24/EU

EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2014/25/EU

Publiseringsår: 
2017 - 2020

Relaterte nyheter

(Fafo Østforum, 16.06.16)
(Nærings- og fiskeridepartementet, 10.04.19)
(Abelia / Finansavisen, 17.04.19)

Relaterte temaer