Prispress og svært varierende etterspørsel gjør det vanskelig for verftene å knytte til seg en stor og stabil arbeidsstyrke. Verftene konkurrerer i første rekke mot land der arbeidskraftkostnadene er vesentlig lavere enn i Norge. Ved høy produksjon er det dessuten et økende problem å få rekruttert lokal arbeidskraft.

Ifølge Fafos bedriftsundersøkelse fra 2009 hadde mer enn 55 prosent av verftene rekruttert østeuropeisk arbeidskraft i løpet av det siste året. Bruk av underentreprenører og innleid arbeidskraft har vært den dominerende strategien for å dekke opp behovet for ekstern arbeidskraft.

En undersøkelse fra 2014 viste at mer enn halvparten av bedriftene innenfor verftssektoren hadde benyttet innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, mens én av tre oppga at de har benyttet seg av innleie fra produksjonsbedrift.

Ifølge nyere undersøkelser fra Menon Economics er mellom 40 og 60 prosent av den innleide arbeidskraften utenlandsk. Sju av ti verft mente at det var nødvendig å rekruttere internasjonalt for å få tak i den kompetansen det var behov for.

Verftene har vanligvis en kjernearbeidskraft, som består av norske ingeniører, fagarbeidere og arbeidsledere, mens store deler av den øvrige arbeidskraften hyres inn i takt med tykkelsen på ordrebøkene.

Skipsindustrien har vært omfattet av en allmenngjort tariffavtale siden desember 2008. Les mer om allmenngjøring på våre temasider.

Denne allmenngjøringsforskriften har vært gjenstand for strid i rettsvesenet. I februar 2009 varslet NHO og Norsk Industri søksmål mot Tariffnemnda på vegne av ni verft. Saksøkerne mente at allmenngjøringsforskriften førte til en kraftig økning av kostnadene for innleid arbeidskraft. Saken gikk helt til Høyesterett. ESA overprøvde i 2015 Høyesteretts dom i verftssaken. Løsningen kom i 2018. Tariffnemnda bestemte i oktober 2018 at kostnader innenfor Norges grenser fortsatt skal dekkes, men reiser fra og til hjemlandet ikke lenger er omfattet av allmenngjøringsforskriften. Dette førte til at ESA avsluttet saken.

Les mer om den såkalte verftssaken her

En utfordring for de østeuropeiske arbeidstakerne – enten de er fast ansatt ved veftene, hos underentreprenør eller er innleid – er at deres fagutdanning ikke godkjennes i Norge. Dermed ender østeuropeiske fagarbeidere opp med en langt lavere lønn enn norske fagarbeidere, selv om tariffavtalen er allmenngjort. Årsaken er at det er minstelønnsbestemmelsene i avtalen som er allmenngjort.